Mandag 28.08

Æ har vært hjemme. Herlig. Vi kom tilbake fra Kumasi i kveld etter å ha tilbrakt helga hjemme hos familien Boamah. Som vanlig får man en overveldende velkomst av verdens herligste familie. Min mor hadde lagd favorittmaten min, men samtidig hadde dem laga litt mer hvitingvennlig mat til Guro og Veronica. Ongan e fortsatt like skjønn, men 2,5 år eldre. Heldigvis merkes det ikke så godt. Dem e fortsatt uskyldig som få og gjør alt for at mine gjesta ska trives. Og det gjør dem alltid! Babyene som fantes rundt omkring for 2 år sida derimot har vokst og blitt til små ramptroll… Guro og Vero kjøpte et lass godis og bestakk masse små søte barn, og vi fikk til og med "nævvel" på baby som det heter på trøndersk.

Family Boamah gjør alt for at hviting-gjestan demmes ska trives, og av og til går dem litt for langt. Demmes største frykt e at noen hvitinga ska ha det kjipt hjemme hos dem, og "har du det bra" e et spørsmål som går igjen oftere enn ka som virker normalt for et par norske piker, og spesielt bror og far kan virke veldig overbeskyttende. som selvstendig norsk jente føler man sæ ganske umyndiggjort når man oppdager at Yngvild sin bror har bedt kelneren I restauranten der man har spist lunsj om å passe på at dem ikke går ut på gata mens Yngvild og bror e ute et ærend. For det gjorde nemlig min kjære bror Stephen, og da rant det nesten over for dem.. En ghaneser på besøk hos mæ ville sikkert følt sæ fryktelig aleina og forlatt for æ hadde nok aldri passa så godt på dem. Vet ikke ka slags inntrykk hvitinga gjør på afrikaneran, men mange tror vi ikke e i stand til å passe på oss sjøl I det heeele tatt. Dem mener det godt, men det e lett å bli irritert når det går over alle grenser! Det tok mæ laaang tid før dem skjønte at æ tålte ganske mye, kunne gå på grusvei I mørket uten å snuble, gå langs veien uten å bli påkjørt, drikke og spise lokale ting, vaske egne klær og ta vare på mæ sjøl. Nu e det ingen som bekymrer sæ for om Æ har det bra, e sulten eller har sovet godt. Deilig egentlig.

Kumasi e hjemme for mæ, spesielt I nabolaget der "vi" bor, Atimatim. Æ taes imot som et familiemedlem og dem æ tar med mæ e alltid velkommen. Æ satt I stua sammen med nesten hele familien i går og så mæ rundt å tenkte: æ e en del av den her familien og alle syns det e like naturlig. Og det e en deilig følelse. Rett og slett.

2 kommentarer

Cecilie B

01.09.2006 kl.15:02

Helluuu :)S fint hre at du har d fint der nede:) Ble familyen din glad for se d ijnn elleR? :) Her gr d nu bare bra, har enda ikke funne m jobb.. Menmne,...kOS D!!btw va du serist p msn her om dagen?

yNGVILD

06.09.2006 kl.15:25

saaklart!

Skriv en ny kommentar

hits