Jeg har sendt ungen min ut av landet

Og fler meg som verdens verste mor. Fordi faren hennes har tatt henne med seg til hans hjemland. Der skal de vre i 4 uker. Under Ghanas sol, slikke i seg srt tiltrengte D-vitaminer, som folk med deres pigmenter trenger mer enn vi solhungrige nordmenn, tro det eller ei.

De skal spise avokadoer p strrelse med en vannmelon, vannmeloner p strrelse med 2 vannmeloner, og de skal spise bananer som smaker stere enn du noen gang kan drmme om kjenne maken til i en banan fra REMA1000.

De skal bade i Atlanterhavet, og i basseng. De skal lpe etter geiter og kyllinger. De skal spise is. Peanttsuppe, ekte peanttsuppe. Og kenkey, og banku, og kelewele, og waakye, og bofrot.

Barnet mitt skal hre et annet sprk. Forhpentligvis ogs lre litt av det. Hun skal f s mange nye inntrykk at hun sovner lett hver kveld, med hodet fullt av opplevelser. Opplevelser som jage kyllinger. Sammen med sskenbarna sine. Opplevelser som kjre bil langs veien, mens vinder rusker henne i hret, og titte ut p verden. En verden s annerledes enn vr.

Barnet mitt skal ha 4 uker verdifull tid sammen med pappaen sin, som elsker henne mer enn alt. De skal knytte hemmelige bnd, som jeg ikke fr ta del i. De skal ha en ferie sammen som vil bety enormt for deres forhold.

Barnet mitt skal knytte bnd med sin egen familie, sitt eget kjtt og blod. Hva er mer verdifullt?

Vi har vre grunner til at jeg ikke er med. Vi mener grunnene er gode, og de er flere. Vi mener ogs at vi har rett til ha grunnene for oss selv, og dele de med dem vi vil. Vi mener vi gjr det beste for alle. Mange mener nok at jeg er gal, mange sier de aldri ville gjort det selv, sluppet barnet sitt ute av syne s lenge. Hvor mange hadde reagert om det var jeg som tok henne med meg til Finnmark i 4 uker? Er det fordi jeg er moren? Er det fordi de er i Afrika? Eller er jeg gal, flelseskald? Noen tenker nok p at han kan bli igjen der nede med henne. Ja, bare innrm at tanken kanskje har streifet deg eller deg. Jeg forstr det, men samtidig ikke. Alle utlendinger er ikke slemme, skjnner du.

Jeg klemte barnet mitt hardt og brutalt i dag p flyplassen, snudde meg mens trene rant og skyndte meg forbi ferieglade charterturister og businessmenn ut og vekk fra ken i sikkerhetskontrollen og til bilen i parkeringshuset. Der satt jeg og grt. Heldigvis er jeg ikke flelseskald. Det er ikke pappaen heller. For en lykke f vre hjemme hos mor i 4 uker, og vise frem sin strste skatt til alle han har kjr. Mennesker han nesten aldri treffer lenger. S fr det g, at jeg er hjemme og jobber, og legger meg i et drgende stille hus i noen uker.

Ikke dm oss nord og ned. Ikke alle familier er like. Ikke alle har en bestemor i samme by.

At vi vil gjre det beste for vr familie, kan du vedde charterferien din p.



n kommentar

Line jrstad

23.06.2015 kl.00:30

Fin blogg ;)

Trist lesa hpe de gr bra med d ;)

Klem;)<3

Skriv en ny kommentar

hits