Et lite stykke Ghana

...på Moholt. På fredag vandret en ghanesisk student inn på kjøkkenet mitt. Han skulle jobbe med skolearbeid med Martha. Æ sjarmerte han i senk med et par strofer på Twi som resulterte i middagsinvitasjon dagen etter. Så enkelt kan det være. Men så enkelt syns ikke dem det e å bli kjent med folk i Norge, noe som det meste av diskusjonen rundt bordet dreide sæ om. "nordmenn liker ikke afrikanere" va påstanden. Ka ska man si? Mange nordmenn gjør nok heller ikke det. Ghaneseran skyldte på media, Afrika hypes som nokka fælt og nyheter om afrikanera og utlendinga som gjør nå galt fører til generalisering og fremmedfrykt. Sant nok. Men å komme til Norge for et år, kanskje to e ikke nok til å sette sæ inn i kulturen, lære sæ korsn nordmenn kommuniserer og får sæ venna.. I Ghana kan man treffe en dame på et busstopp eller på bussen og starte å prate, og utveksle nummer og dermed være venna. Man kan komme inn på et kjøkken og snakke med en person i 2 minutt for dermed å be den her totalt ukjente personen på middag dagen etter. En nordmann vil trenge flere uker før han inviterer en person hjem. Mange møter må til, med kort dialog som blir litt og litt lengre. Man må vite når man har kommet nært nok til å kunne ymte frempå at "skulle man ikke møtes et sted som ikke  va her vi alltid møtes helt tilfeldig". En Ghaneser derimot, på et busstopp i Trondheim som begynner å snakke med en nordmann på busstoppet vil fort gjøre et merkelig inntrykk på nordmannen. Han vil lure på korsn den her fremmede mannen prater med han som om man kjenner hverandre. og han vil kanskje føle det ubehagelig. Andre e selvsagt mer åpne enn dem æ beskriver her, men vil påstå at mange føler det sånn. Inkludert mæ. Hvis en person, norsk eller ikke, begynte å snakke masse med mæ på bussen for eksempel hadde æ nok stussa og lurt på ka som feilte den personen. Men i Ghana har æ hadd mange samtaler med ukjente mennesker på bussen, på gata, overalt.
I Norge kan man bli banka opp på gata uten at noen griper inn, tryner du på sykkelen eller sklir på isen e det sjeldent noen som kommer og hjelper dæ opp, hvis du ikke e en veldig gammel dame kanskje. I Ghana vil du få mer hjelp og oppmerksomhet enn du kanskje ønsker (siden du e norsk og blyg og ikke vil ha alles øyne retta mot dæ) hvis du skulle finne på å snuble.
Et sted i Norge der nordmenn e som afrikanera e på fest, når dem har fådd tilstrekkelig mye innabords. Da e man så hyggelig og grei og åpen for alle, ikke redd for å tråkke over den intime grensa vi har i edru tilstand. Og vi har det jo så gøy når vi e sånn! Det e jo derfor folk drikker, for dem har lyst til å prate med folk, lyst til å danse uten å skjemmes osv. Men tragisk e det jo egentlig. Utlendinga her klager til mæ over at "æ traff en jente på fest som var så hyggelig, på skolen later hun som hun ikke kjenner meg". Kanskje ho ikke engang husker dæ.... På fest e som regel ikke der man skaffer sæ nye bekjentskaper, iallefall ikke når mye alkohol e med i bildet. Så heller ikke der lykkes denne Ghaneser som oppriktig vil bli kjent med nordmenn, lære språk og kultur. Korsn skal dem gjøre det?? Tell me...

n kommentar

Cecilie

14.05.2006 kl.14:56

Wow, d va et stk VELDIG bra innlegg. Syns at folk e litt reservert oxo, sku f.eks nske at nr sitt p et fly s kunne bare snudd m snakka m folka som sitt v sia av m. LItt stressende at man m se an situasjon. Og enda tristere m d vre fordi de som ikke e norsk...

Skriv en ny kommentar

hits