om barn og dårlig samvittighet og sånt

Før Ræka ble født, vassa jeg i et hav av egentid. At Eddy jobbet ettermiddager og helger stadig vekk, gjorde ikke så veldig mye. Jeg hadde masse alenetid, og var fornøyd med det. Plutselig kom Ræka og alenetiden var en saga blott. I tillegg jobbet Eddy (og jobber fortsatt) på tidspunkter utenom vanlig arbeidstid. Da jeg selv begynte å jobbe resulterte dette i masse alenetid - med Ræka. Greit nok det, litt kjedelig men nødvendig. Litt mer bundet til heimen. Alenetid har aldri føltes så godt som det gjør etter at man får barn. Men den alenetida er det langt og lenger enn langt mellom. Før i tiden var det å trene bare det; å trene. Nå er det alenetid å gå på treningssenteret. Alenetid er en halvtime i stua mens mann og barn er på badet og dusjer. Alenetid er på kvelden etter at Ræka har sovna. Da skal man liksom rekke følgende: husarbeid, litt mer husarbeid, sosial omgang med mannen, selvpleie (feks. dusj eller barbering av legger) trening, avslapning, strikking, pleie omgang med venner og familie, få med seg nyheter og helst legge seg tidlig så man ikke blir så trøtt neste dag. Dette skal fordeles på en periode på max 3-4 timer (blir det 4 timer, har jeg lagt meg 11, altså alt for seint for min del, da Ræka gjerne syns det er morra kl 0630, eller at jeg faktisk selv må opp kl 06 pga jobb (selvsagt velger Ræka å sove til 8 de dagene jeg har tidligvakt - lucky pappa)). 

Mannen jobber annenhver helg. Dag eller kveld. Noen ganger velger jeg å ta med meg Ræka et eller annet sted selv om mannen er hjemme, blir borte hele dagen kanskje. Mannen får alenetid før eller etter han skal på jobb. Han ber ikke om det, og han takker ikke for det. Han bare får det fordi jeg vil finne på noe. Han får ikke dårlig samvittighet overfor meg fordi han får alenetid.

Noen ganger sier jeg til han at han skal slappe av litt hjemme etter jobb nr. 1 og før jobb nr 2. istedet for å hente Ræka tidlig i barnehagen. Han takker ikke for det, noen ganger gjør han det, andre ganger ikke. Han har ikke dårlig samvittighet overfor meg eller Ræka. Jeg kommer hjem kl 17, han drar kl 17. Dagen min går i ett fra Ræka eller klokka ringer om morgenen, til hun har lagt seg/pappaen kommer hjem og legger henne kl 19. Da kommer de 3 hellige timene til "alenetid". 

Så hender det seg at JEG noen ganger gjør ting alene. Blir borte noen timer uten mann og barn. Barnet er hjemme med papsen, i våken tilstand (barnet altså). En gang hvert jubelår overnatter jeg borte. DA får jeg dårlig samvittighet som gnaaaaaager på innsiden. Stakkars mannen som må være hjemme med Ræka alene. Jeg er borte og koser meg. Stakkar mannen som må hente Ræka i barnehagen rett etter jobb. Stakkar han. Dårlig samvittighet. Hva i helvete? Han syns ikke synd på seg selv. Han synes det er helt greit. Det er faktisk hans barn også. Han skjønner ikke hvorfor jeg har dårlig samvittighet.

Jo, sier jeg, nå skal du høre. Jeg har pupper ser du, og derfor må jeg ha dårlig samvittighet hele mitt liv. For alt. Dårlig samvittighet overfor barnet som jeg selvsagt er en altfor dårlig mor for. En sur og sliten mor som ikke vil legge puslespill eller bygge lego. Som serverer ikke sunn nok mat, med ikke nok grønnsaker. Som ikke tar henne med ut på tur i skog og mark. Som ikke leser bøker, men heller lar henne se barne-tv. Som bestikker henne med kjærlighet på pinne på lange bilturer. Jeg har dårlig samvittighet for mannen når jeg drar på trening, eller treffer venner. Når jeg ber han bade og legge Ræka mens jeg selv sitter i sofan. Er jeg hjemme alene, finner jeg garantert et eller annet jeg burde rydde, vaske, fikse. (Ikke alltid, men ofte.) Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg ikke er en god nok tante som ikke finner på masse kult med tantebarna og avlaster storesøster iblant. Jeg har dårlig samvittighet overfor jobb hvis jeg er borte pga sykt barn eller syk selv. Dårlig samvittighet overfor alle som har det verre enn meg her i verden når jeg sutrer over ubetydelige ting.

Skikkelig irriterende dame-syndrom.

Men. Jeg har meldt meg inn (igjen) på treningssenteret. Har sagt at jeg skal prioritere meg selv og min helse. Får selvsagt dårlig samvittighet for det og, men det får så være. Vet jo at det er bra uansett. Jeg har bestemt meg for å be folk passe på Ræka mi. Barnevakt. Sånn at jeg kan trene, og sånn at vi kan gå på kino en kveld. Jeg og mannen altså. Vi har nemlig INGEN besteforeldre i mils omkrets. To i FInnmark og en i Ghana er liksom ikke spesielt praktisk med tanke på barnevakt. Så da får jeg spørre noen andre, som jeg har kviet meg for å gjøre i snart 2 år. Da får jeg selvsagt dårlig samvittighet overfor dem jeg spør, men det får så være det og. Det finnes de som har tilbudt seg, maaaange ganger. Nuh er det dags. 

Jeg ringer snart! :-)

2 kommentarer

Storesøster

03.02.2014 kl.14:47

Bare vent til du har TO barn og du får dårlig samvittighet overfor den ene fordi du bruker tid i lag med den andre, eller overfor begge fordi du aldri får vært alene med noen av dem ;-) Eller til barnet blir så stort at det ikke blir TRE timer alenetid hver kveld lenger. Eller til du får dårlig samvittighet overfor barnevakten fordi du ber om barnevakt stadig vekk, men det likevel ikke fører til bedre samvittighet overfor parforholdet fordi all barnevaktkvote brukes opp på ting man MÅ (jobb).

Eller så kan man bare drite i hele greia og overse samvittigheten, man blir aldri kvitt den uansett. God samvittighet kan forresten også kjøpes, det har æ tenkt å prøve snart!

Og ja, det e bare å sette igjen Nelly hos oss, ingen grunn til dårlig samvittighet for det i alle fall. Kommer ikke til å leke pedagogiske leker, lese bøker, servere supersunn mat og gå tur i skogen me ho vi heller ;)

Bine

03.02.2014 kl.19:40

Jobb 50% istedenfor? Tren på dagtid med meg :-D

AmaBroni

03.02.2014 kl.19:44

Kommer 50% jobb med 100% lønn? If yes, selvklart :D

Skriv en ny kommentar

hits