Vi ruler.

Sitter en ensom lørdagskveld og ser reprise av Sigrid (Bonde Tusvik) blir mamma på TV2, og drømmer mæ tilbake til barselstida (ja, særlig). Det e betryggende å se at også superkule, morsomme kjendiser får panikk ved tanken på en liten tur på butikken med medbrakt nyfødt.

Mannen sitter uforstående ved siden av, og kan ikke forstå ka problemet e. Sigrid forklarer etter beste evne.

Hallo. Alt kan gå galt. Babyen kan begynne å skrike. Hyyyyle. Vræle. Inne på butikken. Da blir man utrolig svett. Det ble iallefall æ. Æ hadde ikke utvikla erfaren flerbarnsmor-evnen som gir dæ lave skuldre uansett kor mye det stormer rundt dæ. Førstegangsmor + hylende baby på butikk = krise. Æ generaliserer, ja. Men sånn e det jo. Panikkfølelsen. 

Sigrid sitter og danderer tusen puter, ammeputer og pledd, for å få den perfekte ammestilling, men det går jo aldri uansett at nesa til ungen e i høyde med puppen og hodet ligger litt bakover og bla bla bla... Selve tanken på å forlate huset blir dermed umulig, for du kan ikke finne alle de putene dit du eventuelt går. Vanskelig å legge sæ ned og amme på kafeen på kjøpesenteret. Lissom.

Sigrid snakker også heldigvis åpent om følelsen at ho ikke syns den nye tilværelsen e så fantastisk. At ho syns det e deilig når ungen sover. At det e kjedelig å gå hjemme alene med en baby, stusselig. At ho plutselig savner singellivet og alle mulighetene ho hadde da. Hjelp, angrer jeg? 

I kveld e Eddy på jobb og æ e alene hjemme. Æ har lagt Nelly, og ho sovna nesten uten en lyd. Det slo mæ kor utrolig det faktisk e. Æ husker kor skummelt det va å være alene hjemme med Nelly da ho va nyfødt. Da Eddy f.eks hadde nattevakt, følte æ mæ helt forlatt. Ka gjør æ hvis ho ikke sovner, ka gjør æ hvis ho bare skriker? Og. noen måneder senere, tanken om at det en vakker dag skal skje at Nelly sovner av sæ sjøl om kvelden uten å hyle en time først.. Det har skjedd. For lenge lenge siden begynte ho med det. Selvsagt hatt noen tilbakefall nu og da. Men som regel går legginga som en lek. Ho sover omtrent alltid hele natta (og æ sutrer veldig de nettene ho IKKE gjør det). I ca. 8 måneder drømte æ om bare å få sove 5-6 timer i strekk. Nu sutrer vi over at ho syns det e morra kl 05.30.

Da æ tusla ut på kjøkkenet i kveld for å hente mæ et glass vin, og la merke til stillheten fra soverommet til ræka, sa det inni hodet mitt: Jøss. Se ka du har fått til. En så monumental, umulig oppgave det føltes den gang da. Nu har vi jo en viss kontroll. Nelly e fortsatt sjefen. Men vi ruler.

Her e bilde av en person som ikke ruler, og man ser at Nelly tenker: shit, ska DU passe på mæ? Du e jo heeelt stressa, chill out, det årner seg! Og, ho hadde jo rett!

Én kommentar

Hilde

01.10.2013 kl.13:19

nice!

Skriv en ny kommentar

hits