finfinfreddag. og gjørme.

nye bekjentskaper = nye opplevelser.  På fredag ble Nelly og æ bedt med på en for mæ ukjent bruktbutikk, ikke altfor langt fra Levanger. Hyyyyl, tenk at æ ikke visste at den engang eksisterte! Æ som har tråla den glisne bruktbutikken i Levanger, der det meste e søppel. Har nok funnet et par godbita der opp igjennom, men den her nye oppdagelsen va av en helt anna klasse. Masse masse stæsj. En egen Figgjo-hylle. Julepynt (gammel som ny), barnestæsj. Mye man ikke trenger selvsagt. Og mange ting fra bestemorhuset... altså, ting bestemor hadde i huset sitt.

Men. Det e ikke bare bare å komme sæ dit. Mens min vert satt og ivrig fortalte at ho hadde litt problemer med kjøring og engasjert samtale samtidig, kjørte vi plutselig inn på en gangvei. Og da vi fant ut at det va feil vei, snudde vi, og plutselig sto vi til knes i gjørme. Iallefall sto hjulan godt plassert i gjørme.

De to gullungan sov heldigvis i baksetet, og vi konstaterte bebyggelse og en skole i umiddelbar nærhet, så vi va ikke i direkte livsfare. Men. Ka gjør vi? Æ visste jo at å dytte bilen ville være håpløst, men vi prøvde for syns skyld. Et stykke unna sto det en refleksjakkekledd bondemann på en gård. Min sjåfør vinka, og ropte, og tenkte at han garantert har en traktor han kan trekke oss opp med. Men han bare sto der og så på oss. Leeeenge. Vi veiva med arman. og han sto. Som en statue. Neste løsning: ringe hjelpere i nærheten og legge masse gress under hjulan så det iallefall så UT som vi hadde prøvd. Men endelig dukka det opp en MANN. Vaktmestern på skolen kom tuslende ut, og lurte på koffor vi hadde havna der. Det gjorde forsåvidt vi å. Men mister vaktmester visste råd. Han ga oss nemlig nummeret til Bernt, som bor på gården i det fjerne. Vi sendte han en tekstmelding, og fikk telefon tilbake om at Bernt va på Steinkjer men statuen som sto på gården hannes, sku komme og hjelpe oss. Han sku bare levere nån grisa først.

Babyan sover enda. Vi venter på redning, enten fra hjelperan langt borte, eller kompisen til Bernt. Kompisen til Bernt vant. Han trakk oss opp, han fikk en klem som premie og så ut som han va fornøyd med det!

Da vi endelig ankom butikken, fikk vi beskjed om at den ikke åpna før om en halvtime, men vi kunne godt komme inn. Jammen bra vi satt fast i gjørma en stund!

Butikken va som sagt lovely. Vi kosa oss. Æ kjøpte mens sjåføren min snakka mæ ut av dyrt servise, og ikke fullt så dyre julekopper. "Hvis du ikke elsker det, kjøper du det ikke". Eddy vil like den her dama!

Nelly slapper av i den "lune kroken", slår av en berikende samtale med sin nye kompis, mens mødrene koser sæ med vaffel og kaffe.

Av en eller grunn blir bildan av fangsten sidelengs når æ laster den opp på bloggen, så får prøve et eget innlegg om det!

Én kommentar

Hilde

20.11.2012 kl.21:31

æ flire. arti arti.

Skriv en ny kommentar

hits