En god blanding

En dag over termin og sitter her og gjr m noen tanker om ka det vil si f et skalt "blandingsbarn". Den eneste grunnen til det, e at (dessverre?) e med i en gruppe p Facebook som nesten enestende bestr av norske damer som har barn med afrikanske menn, med noen f unntak. Det skal liksom vre en landsdekkende forening, der folk med 2-kulturelle familier kan komme sammen og diskutere evt. problemstillinger, ting som gjelder dem, mtes (iallefall i Oslo og Trondheim) osv. Tanken e god den, og det kan vre et nyttig forum.

MEN. I alle de mnedene har vrt medlem i gruppa, har sett mer og mer av ting ikke liker. Det virker som hovedfokuset for de fleste mammaene her e at barna demmes e HALVT afrikansk. Dem e annerledes, spesiell, og M for all del vre stolt av det. Mange kan sikkert si s enig i at ja, dem e annerledes. Det vanligste i Norge e vel fortsatt vre fdt av 2 etnisk norske foreldre med LYS hud, men ha en litt anna hudfarge e langt fra spesielt det heller. e fullt klar over at rka mi kan mte mye fokus p hudfargen den eventuelt fr. vet innerst inne at mange kommer til se p rka som kanskje en utlending. Uten m og Eddy ved siden av s, kan nok mange lage s et bilde av kor den kommer i fra. Den kan til og med vre ndt mte rasisme, bevisst eller ubevisst fra avsenderen selvsagt. Siden e norsk og har bodd her (nesten) hele livet, blir det selvsagt et noe annerledes dilemma som utvilsomt kommer opp en dag nr rka kanskje blir gjort bevisst p at han/ho e litt brunere enn mange andre.



Kall m kanskje naiv, men sku nske at den dagen ikke kommer, fordi nordmenn har slutta dele folk s veldig opp i kategorier. I den nevnte Facebook-gruppa e det som sagt veldig fokus p annerledesheten til barna. Ikke som n negativt ndvendigvis, neida, dem e s spesielle og fantastiske og vakrere enn andre barn. Man hrer jo ofte at onga med mrk far og hvit mor (eller omvendt) blir veldig st og vakker. kan jo ikke anna enn si m enig i at det e en veldig fin blanding. MEN alle barn e da like vakker? Trenger de her mdrene sitte og bekrefte overfor hverandre at ongan demmes e penere enn "helnorske" barn, som om noen har sagt at ongan demmes e stygg? Trenger ongan demmes helt spesielle barbiedukker, som selv om dem har brun hud og svart hr, ikke ser afrikansk nok ut, og mor m lage permanent p dukka for at ongen ska fle det meningsfullt leke med den? Trenger du innprente i ungen din at den m vre STOLT over at den har foreldre fra 2 ulike land? Det e BARE pga. hudfargen, ikke at foreldrene kommer fra ulike land. En norsk mor og en spansk far lper ikke mann av huse for kjpe t-skjorte til barna sine der det str: 50% norsk, 50% spansk, 100% stolt!! Men de her mdrene syns visst at en t-skjorte der det str 50% white, 50% black, 100% PROUD e nokka barna demmes m g rundt i. Selvsagt skal barn vre stolte over kem dem e, men nr mdrene demmes (og kanskje fedrene) virker sykelig opptatt av det, m jo ongen ogs snappe opp at: "det e n spesielt med m, e spesiell, e brun og det e ekstra kult".



Alt dette fokuset p at dem m kompensere for annerledesheten sin, syns vitner om at innerst inne bekymrer mdrene s veldig for at ongan e annerledes. Koffor e fokuset p at ongen e norsk-afrikansk (som uopplyste sjeler i samme gruppe kaller sine egne barn, det burde jo da vre afrikansk-europeisk i sfall..)? vil fokusere p at rka mi e et barn, et menneske, som ALLE andre. Om noen lurer p opphavet, ja, dem m gjerne sprre, men hper at det ska bli undvendig en dag. e nok naiv. Selvsagt m det nok til samtaler om det her med hudfarge og at de fleste andre i barnehagen og skolen e lysere i huden. Onga e onga og spr rett ut om alt. Dem kan godt se at et barn ser annerledes ut enn et anna barn, men legger ikke n vekt p det i leken med hverandre. Det e foreldran som lrer dem holdninger, det e foreldran som lrer dem at det e forskjell p folk, pga. hudfarge. Skoler, barnehager og foreldre m heller begynne fokusere p at forskjeller e normale, istedetfor fokusere p annerledesheten. Skaff barnebker der ongan i boka alle ser forskjellig ut, uten at det e temaet. Ikke bker som f.eks. Albert og Soldatpappaen, der et barn med annen hudfarge i en barnebok, M ha en spesiell og annerledes historie. Snne bker e ogs viktig, i rett kontekst, men ikke alltid...

For de ongan som gr ut i verden med en bevisshet hjemmefra at dem e annerledes enn "de andre", og HUSK vr stolt av at du e annerledes-mantraet fra mor og far i bakhodet, vil vel ubevisst ogs lete etter situasjoner der dem blir sedd p som, og behandla som annerledes. Dem har jo blidd fortalt hele oppveksten at dem skiller s ut. skriver m som regel bort p bloggen, og det holder vel p skje nu igjen. Men enden p visa vil skal vre at rka vres e et menneske som alle andre, like fin og verdifull som alle de andre ongan p Levanger, ikke et blandingsbarn, ikke en mulatt, ikke en halvt om halvt, men et menneske, og pappaen kommer fra Ghana og mammaen fra Finnmark og det e ikke nokka skjemmes over ELLER vre ekstra stolt over, for naboen som har mor fra Verdal og far fra Skogn e akkurat like mye spesiell som DU!

6 kommentarer

Sissel Grendahl

08.05.2012 kl.11:51

Love you <3 skal bli den beste farmora ever med ei s reflektert mor. Heie p Rka :-)

AmaBroni

08.05.2012 kl.12:00

Tusen takk, ste Sissel :-)

Liv Lunnan Monsen

08.05.2012 kl.12:11

Godt lesa:-).

hege

08.05.2012 kl.16:37

barn e barn og ser ikke hudfarge. d e som du sier de voksnes usikkerhet som gjr at man holder p p denne mten. mine barn e herlig og vakker pga personlighet ikke pga kem som e mamman og pappan. hvis man e ndt fremheve at barnet e vakkert og spesielt fordi d har mor og far fra Norge og Afrika s trur at d e foreldrene som har en smule "angst" for at barnet ikke ska bli akseptert. ALLE barn e unik - snn e d bare;))

anne karlsen benum

12.05.2012 kl.08:47

Godt skrevet!

Inger-Johanne Myrland

11.06.2012 kl.22:19

, n venter vi p rapport!

Skriv en ny kommentar

hits