Ubehag

Mammapermisjonen min starter i dag. Uheldigvis starter også Norges viktigste rettsak i fredstid samme dag. Uheldigvis kan æ følge den på TV så mye æ vil i løpet av dagen. Nu tror æ ikke æ skal sitte pal og se på fram til Ræka kommer. Men det e selvsagt ikke til å unngå. Det e historisk. Det berørte oss alle.

Stemninga i Oslo kom veldig klart gjennom TV-skjermen. For det første viste dem bilder fra nyhetene 23. juli, bilder vi ikke har sett på nesten 9 måneder. Stemninga fra den helga slo mæ med en gang. Alvorlige fjes i rettsalen som tydelig beskriver det enorme som e i ferd med å skje. Den eneste som drar på smilebåndet i rommet e selvsagt ondskapen sjøl. 

Synet av han gjør nokka med mæ, og æ lar mæ overraske. Synet av et menneske æ egentlig har sett bilder av tusen ganger før, gjør nokka fysisk med mæ. At det e i levende bilder gjør det mer virkelig selvsagt. At vi kan høre stemmen hannes, gjør det verre. Heldigvis, på en måte, har han så forskrudde meninger om ting, som gjør det vanskelig å ta han seriøst. Ufarliggjør det han? Æ vet ikke. Det at dommeren tiltaler han med ord som "du" og "deg" gjør han virkelig. Æ blir kvalm.

Tenker på dem som idag følger rettsaken fordi dem faktsik VAR der. Hvis æ kjenner et sånt ubehag, ka i all verden kjenner dem?



Én kommentar

Sissel Grendahl

16.04.2012 kl.17:01

De er det nydeligste jenta som finnes <3

Skriv en ny kommentar

hits