I Ghana med livet som innsats: Vann!

Vi vet alle sammen at vann e det aller viktigste elementet for at levende organismer skal leve. Vi vet at mennesker kan leve lenge uten mat, kanskje 2 uker, mens uten vann dør vi iløpet av et par dager. Dvs. uten væske. Du kan sikkert overleve lenge hvis du har en kasse brus.. Men det va ikke poenget.



Da vi dro til Ghana i juni, va det for 7. gang i mitt tilfelle. 8. gang til Afrika. Vann har alltid vært et "issue" der æ har vært. Forsiktig bruk av det, ikke sløse, bruke kun en tiliters bøtte til å dusje (Kem vet kor mange liter vi bruker når vi står under et dusjhode, men en bøtte har alltid virka lite syns æ), æ har sett ongan i vertsfamilien min hente vann i bøtter og baljer på hodet, æ har vært med på å samle regnvann ved hver anledning som bød sæ, æ har stått i kø ved en tankbil full av vann, æ har dusja i drikkevann, æ har vært nesten 2 uker uten vann i krana, æ har emigrert til et basseng pga. dagesvis uten vann (og det kan æ selvsagt gjøre fordi æ har råd til det).

Før vi skulle reise, utrykte folk misunnelse og glede på mine vegne, æ sku jo ut å reise, til varmere strøk, og kose mæ. Ja, æ skulle de tingan der. Men æ klarte nok ikke å overbevise folk om at æ gleda mæ kjempemye. Fordi æ visste kor æ skulle. Æ skulle ikke på en deilig sydenferie på et fint hotell. Æ skulle bo to uker hjemme hos verdens søteste svigermor, MEN æ hadde alle vannmangel-historiene i tankene. Æ visste det kunne bli vannmangel og æ hater det. Dessverre, æ e veldig norsk på det området. Strømkutt kunne å finne sted visste æ, like ofte, men når æ ska veie strøm mot vann, veier alltid vannet tyngst. Eddy derimot, va mer bekymra for strømkutt, pga. varmt om natta, ingen vifte til å vifte bort mygg osv. Det ble 2 strømbrudd, på tilsammen 30 minutt.

Vår beste venn om natten (og dagen).

Vannet ble borte en kveld. Æ tenkte: Shit. Men det va seint på kvelden, alle hadde dusja og vært på do og vi trengte det egentlig ikke der og da. Mora til Eddy sa det brukte å skje om kvelden noen ganger, også kom det tilbake på mårran. Akkurat det skjedde. Vi levde i en konstant flyt av strøm og vann fram til dag 8. Den samme dagen sa æ i mitt stille sinn: Takk for at vi har hadd strøm og vann hele tia, det e jo mulig å ha en helt vanlig ferie så lenge man får dekka de her behovan vi (og egentlig alle mennesker) har. Vi kan være ren, vi kan sove om natta uten å svette i hjel og bli spist opp av mygg. Etter de her tankan gikk æ og satt mæ i stua med familien. Og så gikk strømmen. Hurra, tenkte æ. Egentlig tenkte æ masse stygge ord, men satt bare stille og observerte at mor fant fram små lommelykter og lignende. Det va halv 7 på kvelden, den afrikanske natta e svart og det ekke så mye å finne på i mørket. Æ rakk å grue mæ til natta som ville bli plagsom, og rakk å svette litt, før strømmen kom tilbake. Takket på nytt min skaper for å være så nådig med oss, og tenkte at kanskje ting hadde blitt bedre siden æ va her sist for 3 år siden (da strømmen ble borte lenge av gangen, samme med vannet).

Dagen derpå, tirsdag, forsvant vannet litt utpå formiddagen. Pokker å. Ska aldri takke min skaper igjen, han virker jo som han gjør ting på pur f...! I Ghana vet man at vannet blir borte. Mora til Eddy har et lager av vann, 4 store bøtter, søppeldunkstørrelse nesten, pluss en del andre bøtter og kanner, som dem fyller opp med vann når vannet flyter. Et lager som står klart hver gang vannet går. For det e helt vanlig. Og man klarer sæ fint med vann i bøtter, tungvint ja, må fylle doet med vann for å skylle ned og ha vann i en bøtte på kjøkkenet for å lage mat, men man har vann. Den her gangen ble vannet borte helt til vi dro på lørdag! Og det kom tilbake på mandag... 6 daga uten vann i kranene. Lageret til mora gikk tomt. Folk kjøpte drikkevann som gale, prisen på drikkevann ble DOBLA i løpet av få dager.

Velsignet regn.

Vi hadde nok vann nesten hele tida takket være lageret. Vi kunne ikke vaske klær, og dusja ikke så ofte som vi ville. Når vi dusja, sto vi i en diger balje, sånn at vannet vi vaska oss med, senere ble brukt til å skylle ned i do. Dag 2 kom et kraftig regnskyll, og vi fikk fylt opp en av "søppelbøttan", mer doskyllevann. Vi kjøpte mat flere daga, fordi vi sleit med å lage mat uten vann. Vi måtte spinke og spare på det vi hadde. Eddy og æ dro faktisk i  basseng en dag. Dem hadde vann i bassenget, men ikke i dusjan og do.



Sånn e situasjonen. Æ sku være der i 2 uka. Æ klarer mæ fint, selv om æ ikke liker det. PROBLEMET e at vannet ble kutta HELT uten forvarsel. Folk får INGEN informasjon om at vannet ska kuttes, eller koffor. Folk har ingenting dem skulle ha sagt. Vannselskapet e statlig, dem har kontorer, men dem tar ikke telefonen, og uansett hjelper det ikke å ringe dem, får ikke vannet tilbake. Og bare så du vet det, statlige selskaper kan ikke saksøkes, det står beleilig nok i grunnloven... Grunnen til at dem kutter vannet, e som regel nokka som e ødelagt et sted. Et ødelagt rør, eller maskin, eller no. Greit, det kan skje. Men det som frustrerer en nordmann så mye, e at det tydeligvis e helt greit å ta vannet fra folk i 6 daga, uten kompensasjon!! I Ghana betaler mange for vannet etter forbruket, dem har en vannmåler i huset og betaler for det dem bruker. Mora til Eddy sin måler slutta å virke. Istedetfor å gi ho en ny, eller fikse den, sa dem at ho måtte betale fastpris. Så når vannet hennes e borte i 6 daga, må ho likevel betale som om ho hadde vann. Kan ho klage? Nei. Æ spør alltid: koffor blir ingen forbanna, koffor går dem ikke til vannselskapet og skjeller ut folk? Æ vet jo svaret, men æ spør uansett. Eddy sir: Folk har gitt opp, dem har ikke nå mulighet til å påvirke det uansett, dem har ingen makt.

Og akkurat det gjelder mange områder i samfunnet. Mora til Eddy gikk uten lønn i flere måneder pga. et eller anna kluss. Læreran (som ho e) streika, men det hjalp ikke. Man må bare vente til man får det man har krav på. Eddy jobba i 5mnd uten lønn. Hadde dem latt være å komme på jobb, hadde ingenting skjedd. Lar folk være å betale vannregningan, kutter dem bare vannet demmes. Æ aner ikke ka som kan gjøres, men æ blir så sint på folkets vegne.

Fortell mæ bare: Ka tenker de ansvarlige at folk ska gjøre uten vann i en uke? Ikke alle har engang RÅD til nokka å samle vannet i som mora til Eddy. Ka skal de som driver business og trenger vann for å tjene penger, gjøre i en uke? Tape masse penger, som dem SÅRT trenger. Ka skal dem som ikke har råd til å kjøpe drikkevann, og drikker kranvann, gjøre i en uke, uten nokka å drikke?! Ka skal folk gjøre når dem ikke har vann til å vaske ongan sine?!

Lille nevøen vår nyter en vask, og rennende vann i krana, må jo smake litt, som toåringer flest!

For dem som sitter med makta, og jobber høyt oppe i systemet, har selvsagt vann i kranan, strøm, mat, peng, biler, ALT dem trenger. I Norge kan vi kanskje tenke stygge tanker om millionærer og rikfolk. Men i bunn og grunn har vi det samme som dem. Vi har ALT vi trenger, and then some. I Norge forventer vi at alle ska få. Selvsagt. Alle skal da ha vann, strøm, mat, hus. I Ghana mangler den tanken. Æ skulle ønske æ kunne trykke på en knapp, og få hver eneste person i Ghana til å tenke det: At alle e like viktig. Fra den mektigste politiker til den fattigste bonde. For æ forstår IKKE korsn de rikeste rike har samvittighet til å se ut av de stotete vinduene på de fancy bilan sine, se ut på elendigheta på gata, og ikke tenke...

Æ vil ikke male Ghana kun i svart. Men sånn e virkeligheta, og æ vil prøve å huske hver eneste dag kor HELDIG æ e som bor der æ bor. Nordmenn e bortskjemt, og vi vet det ikke sjøl.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits