I Ghana med livet som innsats

Det rareste med reise til Ghana, e komme hjem og ikke kjenne p kor annerledes alt e her. hadde s gjerne nska at da tok den frste varme dusjen, med ubegrenset mende vann, vann som kom fra et dusjhode og ikke en btte, skulle virkelig kjent p det. Her str , i en dusj. har nettopp vrt 2 uker i total kontrast fra Norge, der det flytende vannet har vrt en av dem viktigste temaene vi har hadd. Mangel p flytende vann. Men det e bare en av de mange, mange tankene som har flyet gjennom hodet mitt mens vi va i Ghana. har ikke vrt p nett og fikk ikke skrevet nt underveis. Mobilen e full av tanker, opplevelser, ting vi s, som tenkte: Det her m blogge om. Vi fr se kor langt vi kommer. Det her blir det frste innlegget i fljetongen "I Ghana med livet som innsats". :-)



Tittelen kom inn i hodet mitt rett etter at vi ankom landet. Vr kjre, plitelige venn Bill, henta oss som vanlig p flyplassen. Eller, han som vanligvis kom med Eddy og henta m. Vi heiv oss ut i den ghanesiske mrke kvelden og den helt uvirkelige trafikken (den virka iallefall uvirkelig etter 3 r). har vrt for lenge borte, har glemt kor farlig trafikken e, kor folk sliter for komme s opp og frem, eller holde ting nogenlunde vedlike, har glemt korsn fuktigheta legger s som en film over ansiktet nr du stiger ut av flyet, har glemt kor annerledes folk ser verden. Gang p gang i lpet av de 2 ukan ble overvelda av tanken p at har bodd her, at dagliglivet mitt her, at alt vi har gjort de her to ukan, va helt normalt i perioder av livet mitt. De siste 14 dagan har bare flt m som en skikkelig turist, og dilta etter Eddy hit og dit. har ikke dratt noen steder alene, selv om vet at har bodd i den byen i nesten et r tilsammen. Ghana va s kjent, men samtidig s nytt og fremmed nu. Men fint. P sitt vis.



Eddy begynte kommentere trafikken straks etter vi hadde satt oss i bilen til Bill. Det hadde forventa, med tanke p at han har tatt kjretimer i Norge de siste mnedene og derfor har vrt over gjennomsnittet opptatt av trafikkregler. Gjennom hele oppholdet fikk hre om alt det spre folk gjorde i trafikken her, han kommenterte omtrent alt, mens , som har vrt her fr, og sett alt fra et norsk standpunkt fr, ikke akkurat tenkte s mye over folk p motorsykkel uten hjelm, og anarkiet som rder p ghanesiske veier.

Men det va ikke bare trafikken han kommenterte. Mye anna, som som regel kommenterte eller klagde over, ble plutselig satt i et anna lys for Eddy ogs. Det va fascinerende se at Eddy s Ghana med norske briller. Det va godt hre: Nu forstr koffor du klagde p dittn og dattn, koffor du synes det her va s rart etc. tenkte det e viktig at vi nu har sedd hverandres land, p samme mte. har sett Ghana med norske yne og Norge med ghanesiske. Han har sett Ghana med norske yne og Norge med ghanesiske. vet det frer til en strre forstelse mellom oss, om hverandres land, kultur, folk. Ikke alt i Norge e perfekt sammenligna med Ghana, og nu har visst Eddy ogs sett at ikke alt som han til nu har trudd va perfekt med Ghana, stemte.



Det e synd si det, men det meste man ser som negativt i Ghana har gjre med utvikling av ting. At veier blir holdt ved like, og nye bygd ved behov, at vann og strm konstant e en selvflge, at Staten e til for folket, ikke for at de ansatte i Staten skal putte pengan til folket ned i sine egne lommer. Ghana har en lang vei g, srlig nr det gjelder infrastruktur, og man kan ikke stikke under en stol at levestandarden i Norge e mye bedre. visste at Eddy nu hadde kjent "luksusen" i Norge p kroppen og blitt vant til den, men ville ikke at han skulle synes at f levestandarden senket i to uker, ville vre et problem. Det ble et lite problem. Han syns det va varmt, han syns det va kjipt nr vannet ble borte, og at skumgummimadrassen vi l p, va ubehagelig. P en mte va det lettere vre i Ghana med Eddy den her gangen. Vi hadde et felles ststed, kunne vre norske Yngvild og han forsto. Han kunne vre norske Eddy og forsto. Men han kunne ikke vre norske Eddy blant alle de vi traff. sammenligne landene og peke p ka som e bedre i Norge, e ikke et sjakktrekk nr du reiser til andre land.

Refleksjonene ble veldig mange. Vi fr se kor mange blogginnlegg som m til for f dem alle ut.

n kommentar

Senjapia.

07.07.2011 kl.12:47

Det var fint hre at dere kom dere velberget hjem, for etter den headingen p innlegget fikk jeg bange anelser :)

Det var arti/interessant at mannen din s Ghana i et nytt lys etter ha bodd i Norge. Samtidig skjnner man jo at han ikke reagerte tidligere. Siden det alltid hadde vrt slik, var jo det normalen.

Jeg tror forresten at dere kommer til f et veldig godt ekteskap, siden dere har dette felles ststedet som du skriver om. At dere begge kjenner godt til hverandres lands ulikheter og aksepterer dem.

Skriv en ny kommentar

hits