Respatex

Ikke få panikk, det blir muffins. I morra. Da har æ nemlig invitert noen damer på muffinssmaking! Gleder mæ! Da det va sommer for noen daga sia, så æ for mæ muffinsslabberas på verandaen i nydelig sol. Det kan vi nok bare glemme, det pøser ned, og sommern som varte i 5 daga e borte vekk. Men nydelig va det å sole sæ, gå i t-skjorte, få merke etter gifteringen, grille.... Sukk, får håpe det kommer igjen. Men, vi har det da like fint inne i vår koselige stue, så muffinsgjestan får kose sæ der heller. Det blir flere smaker, noen gamle travere, noen nye.. 

Forrige innlegg ga en viss avkastning. 5 kommentarer foreløpig. 4 av dem visste æ leste bloggen min fra før, den 5. hadde æ kanskje en viss anelse om. Æ e nok ikke så veldig populær likevel! :) Men setter stor pris på de 5, og vet om et par til som tydeligvis ønsker å være anonym.



Siden det va sommer i forrige uke, ble behovet for verandamøbler presserende. Æ hadde (som vanlig) ikke lyst å bruke masse penger. På verandamøbler. Vi så på Europris og Jysk men æ frykta dårlig kvalitet på det billigste. Dermed gikk turen til Brukt'en for å se om det va nå fint æ kunne bruke pengan mine på der i stedet. En eldgammel solseng a la den vi hadde (og sikkert enda har forøvrig, gamle ting e kvalitet) da æ va bitteliten, va stua bort i hjørnet, men det som fanga blikket mitt va et gammelt Respatex-bord. Bestemor hadde det hele livet mitt, og synet av bordet brakte fram gamle minner. "Det kunne vel blitt et fint verandabord", tenkte Yngvild. Og det ble det.



Heldigvis va Eddy med mæ da vi kjøpte det, selv om æ egentlig hadde planer om å dra alene. Det va gaaanske tungt, og ikke akkurat sammenleggbart. Bilen vi har e ikke akkurat en stasjonsvogn, og bordet ville ikke inn i bilen i sin orginale form. Dermed sa Eddy: kjør hjem og hent verktøykassa mi. Æ fulgte ordre, og Eddy ble stående igjen på et fortau med et Respatex-bord. Da æ kom tilbake, hadde han tilkalt moralsk støtte, en kongoleser og en Guinea-Bissau'er (??) hadde joina bord-vakten. Frem med et eller anna verktøy (siden Eddy va sikker på at æ ikke skjønte ka æ sku hente, fikk æ beskjed om å hente HELE boksen vi har full av skrujern og ting og tang). Plutselig va bordet fotløst, og enkelt å få inn i bilen. Så dro vi hjem sammen, spiste middag ved det, og så begynte det å regne. MEN -  det blir sol igjen. Det e æ sikker på. Nu trenger vi bare noen fine, behagelige stoler, og noen vanlige stoler.



Da e det bare å vente på sommeren. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits