Blogg, blogg, så får du et kyss...

eller ka det nu va igjen.

Alle mener æ burde ha så mye å skrive. Det har æ jo kanskje. Men får det ikke til å bli moro, lett underholdning, sånn som min gode venn Guro har perfeksjonert  (ta det som et kompliment, Guro).

Fra lørdag av kan æ ikke krysse av på Frk. når æ bestiller flybilletter lenger, æ må krysse av på Fr. Hjelp.
Det har vært en lang vei.
Æ valgte å IKKE skrive lange frustrerende innlegg om den humpete veien fra Eddy kom til Norge for 2 måneda siden, fram til bryllupet som står nu på lørdag. Vanligvis når ting går "galt" i Yngvild sitt liv, når nokka bekymrer mæ, e min strategi: del det med flest mulig, så flest mulig kan prøve å forsikre mæ om at: "alt kommer til å gå bra! Slapp av.". Alle mine nærmeste vet om det her, egentlig mange av dem som ikke står så nærme også. Men selv om alle forsikrer mæ om at alt kommer til å gå bra til dem e blå i fjeset (og drittlei mæ), så e æ like stressa, bekymra og sikker på at alt kommer til å gå til h......

Men dem har som regel ALLTID rett. Det går jo alltid bra. Men æ lærer aldri.
Da Eddy fikk visumet sitt såpass "raskt" og problemfritt, sa Yngvild med en gang: What's the catch?
Det her va jo alt for enkelt.

Og catch'n kom den må du tro. For å gifte sæ i Norge må man ha en såkalt prøvingsattest. Man må sende inn noen dokumenter til Folkeregisteret, der dem sjekker om ekteskapsvilkårene e oppfylt, som regel om begge e singel og over 18 og andre grunnleggende ting. Det e som regel ikke nå problem, med 2 nordmenn, som e registrert i Folkeregisteret og ALT om dem finnes i en database. Skal du derimot gifte dæ med en UTLENDING, trenges det skikkelige bevis på at du e singel. Eddy hadde med sæ et papir fra Ghana der Høyesterett på dyrt og hellig lover at Eddy e ugift og fri til å gifte sæ med kem som helst. Faktisk, det her dokumentet e utrolig omfattende. For det første e det mora til Eddy som må gå god for at sønnen hennes (på 26) e singel, har hennes blessing til å gifte sæ med kem som helst, hvilken som helst rase, religion osv., og HO har vært nødt å vise ID og skrive under på papiret. Det har et godt gammeldags segl på, det e på flere sider, tar flere dager (og en del frustrasjoner på et ghanesisk offentlig kontor), og koster mange ghanesiske kroner. Det samme papiret kan æ få ved å sende en mail til Folkeregisteret med fødselsdatoen min. Noen dager seinere dumper det et A4-ark ned i postkassa mi, der det står at æ e ugift.

UANSETT, poenget med hele innlegget e at Folkeregisteret ikke godtok papiret fra Ghana. Det va visstnok ikke godt nok med høyesteretts stempel på papiret, dem krever at landets utenriksdepartement har LEGALISERT dokumentet. Æ trudde æ hadde sjekka alt, og hadde forklart til Folkeregisteret korsn papir æ hadde, og dem mente det ville bli godkjent. Fra nu av: ikke stol på det folk forteller dæ på mail. SJEKK informasjonen på internett. Uansett fikk vi et stygt avslagsbrev i posten fra Folkeregisteret. Det va under en mnd igjen til bryllupet, og Ghana e mer enn et steinkast unna. Verden raste sammen for Yngvild, ingen attest = ingen bryllup. Det kom ALDRI til å gå bra. Samme ettermiddag som vi fikk avslaget, va Eddy allerede i gang med å fikse problemet. Søstre ble satt i arbeid øyeblikkelig med å skaffe et nytt dokument. Heldig for oss jobber Eddy sin ene søster i et departement, og har kontakter overalt. Dermed kunne ho ganske enkelt få et nytt papir, gjennom folk ho kjenner fikk ho det raskt og billig. Fredag før pinse fikk vi avslaget. Onsdag va dokumentet i handa til storesøster Eddy. Torsdag va det på vei til Norge i posten. POSTEN??? Æ som lever under en post-forbannelse... Men det går bra, sa alle. Dagan gikk, og posten kom ikke. Plutselig bynte Eddy å fundere på om posten ikke kom fram fordi hannes navn va på konvolutten, ikke mitt. Neeeeida, sa Yngvild.

Eller, jo.. kanskje det e nå i det ja...

I tillegg til at Eddy enda ikke hadde registrert flyttemelding hos Posten, bare registrert sæ på Folkeregisteret (som æ trudde holdt), hadde æ ikke kommet så langt som å sette Eddy sitt navn på postkassa. Bor i en bygning med 3 leilligheter som har akkurat samme adr. som mæ. Så postmannen ville ikke visst kem sin han sku ha putta Eddy sitt brev i. Vi ringte til postmesteren. Fram og tilbake. Til slutt fikk æ oppspora et brev til Eddy. I en boks i en postsorteringsbygning på kaia. Brevet va klassifisert som "return to sender" pga feil adresse. HELDIGVIS va det ingen returadresse på konvolutten, vi fikk brevet vårs -  og HALLELUJA. I forrige uke fikk vi prøvingsattesten og den e i trygge hender hos Fader Marcelin i St. Torfinn Kirke.

Stressa æ? Neeeei da.

Én kommentar

Emi

01.07.2009 kl.16:18

Ohhhhhh!!!! been there done THAT! Dvs. jeg måtte gjennom hele jævla prosessen både i Norge og Nigeria. Det er 4 år siden nå, men nå har det kommet opp et nytt helvete, så jeg går på spiker hver dag føler jeg..er NERVØS. Må jo fornye den jævla oppholdstillatelsen hvert år, og det har vi gjort. Helt til nå, for nå kunne vi søke bosettningstillatelse. Hallelujah tenkte vi. Men de har så lang behandlingstid. Så den gamle tillatelsen har allerede gått ut og han går uten gyldig tillatelse. I tillegg reiser vi til Nigeria om 1 uke. Vi snakka med ambassaden der nede (norske) og de sa de kunne hjelpe oss med å skrive ut et midlertidig reisevisum slik at han kunne komme tilbake i landet. Men nå har de stengt av hele visaseksjonen på ubestemt tid og hun visaofficern er kastet ut av Nigeria. Så jeg er heller IKKE stressa.. As for you.. slapp av, det går bra. Nå er alt gått i orden i siste liten. Skal dere ha stort bryllup?

Skriv en ny kommentar

hits