Tilbake til AFS!

har for alvor blitt frivillig i AFS Nord-Trndelag, og sakte men sikkert kommer AFS-flelsen tilbake. Det her skreiv om opplevelsen som styrte livet mitt.

"Skal du reise til AaaaaafrikA???" Nei jeg ska til Ghana.

"Skal du bo i jordhytte???" Nei jeg regner med jeg skal bo i et hus.

"Maten er jo sikkert fl!" Hvorfor skulle den vre fl?
"Du fr sikkert ikke mat nok". Faktisk fikk jeg ikke det, gikk ned 15 kilo!

"Livsfarlige dyr og insekter!!" Jeg skal bo i en storby med et par millioner innbyggere.

Dette var noen av kommentarene jeg fikk da jeg annonserte for venner og kjente at jeg skulle reise til Ghana i Vest-Afrika bo der et r hos en ghanesisk familie.

Jeg var en av de f som grudde meg mer enn jeg gledet meg. Jeg grudde meg faktisk kjempemasse, og hadde IKKE lyst til reise i det hele tatt da det nrmet seg. Men likevel, etter at ssteren min noen r tidligere hadde vrt med AFS i Ecuador, visste jeg at dette var noe jeg MTTE gjre. Jeg visste det kom til berike livet mitt, og nsket om oppleve en annen kultur og gjre noe "crazy" va strre enn frykten for det ukjente. Nr jeg frst skulle reise mtte det bli langt vekk, jeg var fascinert av Afrika og reiseprogrammer fra eksotiske steder. Jeg visste at Afrika mtte vre mer enn fattigdom, krig og AIDS. Og jeg ville bevise dette for de alle som hadde alle stereotypiene og fordommene godt plantet. Jeg ville ut i verden og f mitt livs opplevelse, til da hadde jeg tilbrakt 18 r i en liten smby med folk som ikke s lenger enn til sin nesetipp, og det gjorde ikke jeg. Trodde jeg.

AFS hadde 2 muligheter, SrAfrika eller Ghana, og jeg valgte Ghana, for unng havne hos en rik, hvit familie i Sr-Afrika og det hadde jeg ikke lyst til. Ville se det "virkelige afrika". Jeg visste ingenting om Ghana, men leste AFS-info og skte p nettet og skreiv oppgaver p skolen om Ghana.

Men s nrmet det seg, jeg hadde kjreste i Norge, jeg s for meg hvor grusomt skummelt det faktisk er reise til Afrika alene for et r - og jeg var et nervevrak. Dagen fr jeg reiste l jeg i senga og tenkte: Hva i all verden har jeg gjort?? Da jeg var kommet hjem igjen ret etter, l jeg i senga og tenkte: Hva i all verden skal jeg gjre her?? Livet i Ghana hadde blitt min hverdag, det hadde blitt mitt liv, og familien MIN familie.

De fleste tenkte p maten, insekter, varmen som de strste utfordringene med leve i Afrika. Det var liksom kulturforskjellene. Men dette var aldri et problem i forhold til de virkelige kulturforskjellene: hvordan folk TENKER! For venne seg til at klassekameratene dine fr juling med en bambusstokk av lreren din nr dem har feil svar p en prve, eller til at faren din bestemmer ALT i familien og forventer at du er hjemme hver dag fr han kommer hjem fra jobb, dvs kl 6, at alle gr UT fra at du er kristen og viser du tegn til ikke vre det, blir det problemer, venne seg til at det ungdommer i Norge syns er gy og tar for gitt, er "syndig" i Ghana, og hvis du bare vil ha det gy, er det ?you like enjoying? som om det skulle vre noe galt, at barn skal sees men ikke hres (og gis juling), gjre mest mulig hjemme i huset i stedet for bruke tiden til gjre lekser etc.

Disse er de negative tingene jeg mtte som norsk, men det er selvsagt ikke alt. Men det ER vanskelig mte en helt ny kultur, og du opplever en del ting som negativt. Da er utfordringen takle det p en god mte, og det skal jeg ikke si jeg gjorde hver gang. Jeg ble sint, og sur og fornrmet til tider, men lrte etter hvert at det ikke hjalp reagere snn, fordi ingen hrte p meg.

Det e nesten umulig ikke bli sett p som HVIT og RIK i et fattig afrikansk land, og du kan ikke klandre dem, s enorme forskjeller det er mellom oss og dem. Noe av det vanskeligste for meg var og er fremdeles nettopp dette. S mange BER om penger og ting, og tar det for gitt at du skal gi bort alt til dem, for du vasser jo i penger. Og s gr du rundt med drlig samvittighet fordi du vet du har s uendelig mye mer enn de har, men samtidig spesielt som AFSstudent i samme skoleuniform som dem, vil du bare bli akseptert og likt og sett p som en av dem.

Selv om det var vanskelig f dette nsket oppfylt, spesielt blant mine klassekamerater, var det enkelte som skilte seg ut. Der de andre hele tiden sa: kjp meg godteri, gi meg penna di, (fordi du er hvit og rik) kom en av venninnene mine tilbake fra en matpause med en tyggis hun hadde kjpt til meg. En slik liten ting fortalte meg at hun aksepterte meg som mennesket jeg er, og ikke hudfargen jeg har. De som ser menneske i deg, det er de som setter spor i deg og blir de viktigste for deg i AFS-ret. Det er vanskelig intergreres: i Norge, i Ghana og i de fleste andre land. Men det er en utfordring og ekstremt tilfredsstillende nr det skjer. Da jeg skulle reise fra Ghana, sa faren min at de mistet et familiemedlem. Hvem skulle passe butikken for moren min n? Det hadde vrt min ettermiddagsjobb omtrent hver dag etter skolen, det var der jeg lrte sprket, ble kjent med nabolaget og bidro i familien p lik linje som ssknene mine. Timene i butikken til moren min er noen av de beste minnene mine fra Ghana.

Ghana var VARMT, fargerikt, utrolig brkete til tider, kaotisk, sprtt, spennende, eksotisk, herlig, underlig. Jeg var heldig og fikk se mye av landet, og fikk reist mye rundt. Men bare hverdagen tok lang tid venne seg til, alt er annerledes fra Norge utenom Shell-stasjonene pleier jeg si. Det er s mye man kan nevne, og nr jeg satt meg ned for skrive dette, klarte jeg ikke finne ut hva jeg skulle fokusere p. Det fantastiske med Ghana er mten du blir mtt p. Du er velkommen overalt, folk snakker med deg overalt, og er opptatt av hvordan du har det. Noen ganger kan det kanskje bli for mye av det gode, men det menes bare godt. Nr en ghaneser spiser og du er i nrheten, vil du ALLTID bli invitert til ta en del i mltidet.

Jeg kommer fra en liten familie, med en sster, mor og far. Jeg havnet i familien med minst 7 ssken boende hjemme, og flere som dukket opp etter hvert. I lpet av ret var det alltid noen som dukket opp som var sster eller bror, men det viste seg mange ganger vre et sskenbarn eller noe lignende. I Ghana er vi alle brdre eller sstre, spesielt hvis vi er i slekt. Men man kom seg etter hvert inn i tankegangen.

Man blir ikke ensom i en snn familie, det e alltid noen snakke med. Men noe som kan gjre deg ensom og isolert, er sprket. Hjemme snakket familien min Twi, som er det strste sprket i Ghana. Men alle kan engelsk siden det er det offisielle sprket, og det er lett ty til nr man ikke forstr. Men engelsk er en farlig fallgruve, for selv om DU kan gjre deg forsttt, kan du ikke forst hva de andre snakker om dersom de ikke tar spesielle hensyn til at du skal vre med i samtalen. Sprket er etter min mening nkkelen til en god AFS-opplevelse. Vertsmammaen min snakket lite engelsk og jeg strevde for lre dette rare sprket s jeg kunne kommunisere med henne og finne ut om hun faktisk var glad for ha meg der, og det viste det seg at hun var! Men i begynnelsen nr vi ikke kunne forst hverandre, flte jeg at hun ikke likte meg, og det var kanskje det samme inntrykket hun fikk av meg, vi var begge sjenert og hemmet overfor hverandre pga. sprket.

Omgivelsene i Ghana er akkurat som du har sett p TV fra Afrika. Farger, folk, trange marked der ALT selges, lyder, smil, dansende mennesker. Men Ghana er ogs hypermoderne hoteller, fancy kjpesenter der du kan f kjpt alt det du kan f kjpt p Rema, og mange steder glemmer du at du er i Ghana. Mange tror at Afrika bare er primitivt og umoderne og ubekvemt, men snn er ikke virkeligheten lenger, og det var deg jeg nsket vise dem som satt tilbake i Vads da jeg reiste. Greit nok, jeg fikk et ganske annerledes liv, p den tida var det lite kjpesenter og vestlig mat i byen jeg bodde i, men det FANTES. Jeg fikk den mest utrolige, sinnsyke, fantastisk vanskelige og fantastisk herlige opplevelsen. Hele AFS-opplevelsen er en pakkereise: du fr ALT, og fr opplevd hele kulturen p godt og ondt, du fr leve midt i den, og du kan sjl skape den aller best mulige opplevelsen ved utnytte alle mulighetene du fr til oppleve landet og kulturen du skal bo i. Jeg bestemte meg raskt for leve p ghaneserne sine premisser og det hjalp veldig p komme inn i deres familier og omgangskrets. Enkelte av mine AFS-kolleger ville kjre samme lp som hjemme, og det ble negativt mottatt hos familie og venner. Forventninger om leve et tilnrmet likt liv som i Norge m man bare legge igjen p flyplassen. stille med et ydmykt, pent sinn og vre klar til endre deg og dine handlingsmnstre og vaner, er utrolig viktig. Det e DU som e den fremmede og uansett hvor galt noe virker, er det ikke du som skal endre de andre, men de andre som skal PRVE endre deg. Small small som ghaneseran sier. Selvsagt blir du ndt til bite tennene hardt sammen og man skal ikke godta alt, men prve FORST hvorfor ting er som de er, i stedet for forklare hvordan VI gjr det og hvorfor akkurat det er bedre.

N er det gtt utrolig mange r siden AFS-ret mitt, mer bestemt 8 r siden jeg reiste, og 7 siden jeg kom tilbake. Jo lengre tid som gr, jo verre fles det fordi man fler at det forsvinner litt og litt. Men BARE litt. For jammen har ikke AFS-ret pvirket alle mine dager etter dette. Jeg begynte p NTNU p Afrikastudier pga AFS-ret mitt, og gjennom studiene reiste vi p studietur til Ghana. Gjennom studiene tilbrakte jeg ogs et semester i Tanzania der jeg ble kjent med ghanesiske studenter, og en av disse studentene fra Ghana skal jeg gifte meg med i sommer. Min aller beste AFS-venn, og ogs en av mine beste venner, er tysk og var i Ghana med AFS. Hun skal vre forlover i bryllupet mitt. Vi har ogs vrt vertsfamilie for en tyrkisk jente, og jeg ser p henne som mer enn en venn og mer enn en sster. Noen av de viktigste personer i livet mitt har jeg alts ftt gjennom AFS. Etter at jeg traff forloveden min, har jeg returnert til Ghana mange mange mange ganger, og bodd der over lengre perioder. Jeg har vrt i ghana 6 ganger. Det begynner bli noen runder med fly. Angrer skikkelig p at jeg ikke har hatt noe bonuskort p noen av flyselskapene, det er jo utrolig dumt! Hver gang jeg har vrt tilbake i Ghana har jeg beskt vertsfamilien min, de har vrt en stor del av livet mitt, og de anser meg som deres barn/sster og min far involverer seg sterkt i livet mitt selv om jeg n iflge ham er voksen og kan gjre som jeg vil (det kunne jeg nemlig ikke da jeg var der frste gangen). Han har tatt forloveden min inn i familien ogs, og jeg kommer alltid til ha en stor ghanesisk familie som ser p meg som en tilnrmet naturlig del. Det er utrolig ha det slik. Ikke alle har s mye kontakt med familien etter AFS-ret, mens andre har det livet ut. Jeg tror ikke vi hadde klart opprettholde kontakten s mye hvis jeg ikke hadde reist tilbake s mange ganger.

Uansett, AFS-ret har farget livet mitt. AFS-ret er og blir forelpig det strste jeg har opplevd i livet, det er den mest utrolige opplevelsen jeg har vrt med p. Noen ganger var det UTROLIG vanskelig og kjipt og jeg ville bare hjem. Jeg hadde faktisk mest hjemlengsel p slutten av ret mitt enn i begynnelsen. Men hele tiden sa jeg til meg selv: Nr du kommer hjem, kommer du ALDRI til angre p dette.

Og det har jeg selvsagt ikke gjort. ret ble oppsummert snn i dagboka etter at kom hjem: It has been fun, it has been great, i LOVED it, I?m going to miss it and right now I wish I was back there in my safe life with Maa, daa and the rest..

n80277060729487454749 Med nesten hele min ghanesiske familie.

Her om dagen satt p et 4 timers langt informasjonsmte for foreldre som skal sende ut ongan sine p AFS-r til hsten. Det va kjempeartig, og all snakket rundt reise fr m til tenke tilbake p det veldig spesielle ret. Nu gleder m til vre et helt r med i AFS Nord-Trndelag, mte de nye studentan som kommer til hsten, og flge dem gjennom ret. Og e vi riktig heldig, blir og Eddy lokalkontakt for en av dem. Dvs. en kontaktperson utenfor vertsfamilien som tar s litt av dem, og som dem kan komme til hvis det e problemer som dem ikke vil ta opp med vertsfamilien. Endelig e det min tur gi litt tilbake til AFS.

n kommentar

Emi

08.06.2009 kl.11:10

morsom lesing! Wow jeg skulle nske jeg visste nok om det da jeg var p den alderen og kunne gjort det samme. Det hres helt fantastisk ut. Morsomt hvordan livet svinger eller hva? Du hadde nok aldri trodd da at du kom til gifte deg med en ghaneser 7 r senere :-P

Skriv en ny kommentar

hits