Antiklimaks

27. februar fikk æ verdens beste brev i posten. Vedtaket fra UDI om at Eddy får komme til Norge. I flere uker va æ bare glad og fornøyd og tenkte at livet kunne ikke bli bedre. Men når det bikka den fjerde uka uten at ambassaden i Ghana har tatt kontakt med Eddy og faktisk utstedt innreisevisumet som gjør at han kan kjøpe billett og faktisk komme, begynte det å gå Yngvild på nervan. Hver dag venter æ på en telefon eller melding fra Eddy som sir at ambassaden har ringt han og nu må vi kjøpe billett. Nu e vi altså begynt på den 5. uka siden vi fikk svaret. Dagen etter begynte ordensmennesket Yngvild å skrive lister over ting og tang som må ordnes med hans ankomst. Prosjekt Eddy heter den lista. Øverst på lista som det første som måtte ordnes, står flybillett. Og det har stått i fred i 4 uker, og har ikke fått strek over sæ enda....
Først va planen at han sku komme i påska, eller i midten av april. Så utsatte vi det til 1. mai-helga. Nu bynner det å spøke for den også, for å kjøpe flybillett fra Ghana til Norge e ikke det samme som å kjøpe en togbillett til Verdal fra Levanger.
UDI har altså sendt brev til ambassaden i Ghana. Et brev. Fra Norge til Ghana. For dem som har lest tidligere innlegg på min blogg vet at post til Ghana (og Afrika) kan være ganske risikabelt. Spesielt hvis posten har nokka som helst å gjøre med Yngvild. Så har altså UDI sendt viktige dokumenter per brev til Ghana. Oh joy.

E Yngvild et nervevrak? Ja.

Måtte få det ut et anna sted enn til venner og familie som må høre på mine frustrasjoner daglig...

Som om det ikke e venner og familie som leser bloggen min..

Én kommentar

Elle-Márge

30.03.2009 kl.14:13

Jaaada, Yngvild, æ hører gjerne på dine frustrasjoner =) Spess siden du hører på mine ;) Eller de æ har enn så lenge ;p

Skriv en ny kommentar

hits