Oh no, not again...

Et nytt halvår står for tur i nomaden Yngvilds liv. Og nu bynner det å røyne på. Det første året etter universitetet, høsten 2006 da æ dro ut med Guro og Vero til Ghana for 4 måneder og ikke hadde klart i det hele tatt ka æ sku gjøre når 2007 sto for døra, va spennende og etter et helt liv under utdanning, der hvert år va bestemt og klart, og æ VISSTE ka æ sku gjøre, va det utrolig befriende med uvissheten. Det va selvsagt en smule stressende for en kontrollfreak som Yngvild, men det va likevel deilig å leve litt "farlig". Så altså, det ble et halvår i Ghana, et halvår i barnehage i Vadsø, 7 måneder i Ghana, 4 måneder i ny barnehage i Vadsø, 4 måneder i Ghana og om en uke starter nye 6 måneder i barnehage på Levanger. Og det her livet begynner å miste sin sjarm fullstendig. Det e utrolig slitsomt å begynne på nytt så ofte, skifte miljø, være den NYE på jobb, og aldri føle at man har nokka fast å forholde sæ til. Selvsagt e fast jobb i barnehage også veldig vanskelig å få tak i så lenge man ikke e førskolelærer. Det e også den andre stressfaktoren: æ E jo ingenting. Æ har en bachelor  i det mest diffuse faget i landet ..(virker det av og til som), og æ aner ikke KA æ egentlig kvalifiserer til. Og arbeidsgivere vet vel heller ikke ka dem kan bruke mæ til. Æ må bli nåt.

Men så va det den mannen da, og ting faller ikke på plass før æ har han her i Norge. Og når blir det?

Det va et dystert innlegg men det måtte bare komme ut et sted. Selvsagt gleder æ mæ til å bo på Levanger, nært søster, svoger og nevø, og nært Guro og Alma. Folkan i barnehagen æ skal jobbe i e verdens hyggeligste. Dessuten e det ikke langt til Trondheim og flere venner og opplevelser. Det blir vår tidligere enn i Vadsø (det må det jo bare bli), det e ikke LIKE tungt å bynne på jobb i januar et sted der det hvertfall ikke e mørketid, det e nærmere resten av verden, og mamma kommer ofte på besøk siden barnebarnet bor på Levanger :-)

Men som sagt, julenissen. Æ venter på at det 3. ønsket mitt kan bli innfridd så 2009 blir første året i resten av mitt liv....

2 kommentarer

Vero

28.12.2008 kl.20:53

Kremt...e det nånn spesielle venna i Trondheim du spesielt glær dæ te å ha kontakt med eller? ;)

Emi

06.01.2009 kl.13:55

Skjønner deg veldig godt..Man får aldri begynt på noe ordentlig før man har fått ro på seg. Men det går jo fremover :)

Skriv en ny kommentar

hits