Home sweet home

men ikke akkurat mitt hjem.

Familien Sudenius/Knudsen har invadert det Knudsen/Vestrumske hjem p Hojemsmoen p Levanger. Her har vi sltt leir, og her blir vi. Eller, kanskje ikke for godt, men en stund. Alt takket vre lille, ste, fine Gaute som kom til verden en mned siden. Han har en hrskare av beundrera fra Vads, som ikke kan se s mett p han.

kom tilbake til Norge p onsdag, etter en lang tur fra Ghana til Levanger via Nigeria, Tyskland, Danmark og Oslo. Folk spr ofte: "korsn va det komme tilbake til Norge da? Stor overgang sikkert.." og i den duren. Men m egentlig skuffe de fleste med at det her bynner bli gammel vane, og hverken komme til Ghana eller hjem til Norge igjen e n srlig stor sak, fysisk sett. Det e verre p det mentale planet komme hjem selvsagt, og utrolig fantastisk komme ned igjen. Men det e veldig deilig med komforten vi har i Norge. At alt e s lett tilgjengelig. At alt e s enkelt. At alt fungerer s bra, internettet e raskt, tv'n har klart bilde, dem har alt man vil ha i butikken, veian e bra og ingen trafikk-kork.. etc. Reint, pent, vann og strm. Etter ha vrt i Afrika i kortere eller lengre perioder siden 2001, e nu ganske mett, fler . e ikke n snn Afrika-frelst skrulledame som elsker leve p "detta viset" og kommer til valfarte dit resten av livet. Nr e der, tenker p kor savner vennan mine, ha det enkelt greit i Norge, slippe frustrasjoner, spise god mat osv. Ghana gjr m ikke s fantastisk lykkelig. Det eneste vil ha der bynner p E. Og nr e i Norge, savner ikke Ghana. Bare han. (Litt lgn, enkelte ting med livet i Ghana savner man jo, men nu kommer selvsagt ikke p nokka).

Siste uka i Ghana ble brukt til soling, fufu-party, bassengtur og prve late som alt va som vanlig og at ingen av oss egentlig gikk telte minutter og sekunder til D-dagen. Det e flt reise fra Ghana, spesielt siden flyan alltid gr om kvelden. Avreisedagen blir bare en dag man teller ned til man m bynne p turen til flyplassen. Og p flyplassen m man sjekke inn timer fr man ska mte opp ved gaten snn at man gr inn og sjekker inn, og s kommer man ut igjen og sitter og venter et par tima til man m boarde flyet. Bare sakte tortur, spr du m. Sku mye heller ha reist p morran og blidd ferdig med den lange, seige avskjeden. Vi va s heldig ha strmbrudd helt fra morgengryet dagen sku reise, til akkurat fr vi dro p flyplassen. Koseli det, vi mtte sitte ute hele dagen, og benytta sjansen til en siste solings, mens Eddy gjmte s i skyggen. Det gjorde at timan gikk enda saktere, og det va jo egentlig en bra ting, siden de timan e s dyrebar, men samtidig seigpining.

Bill, vr venn, ringte dagen fr og sa at han skulle kjre m p flyplassen. Nu e det viktig merke s at vi BA ikke om han kunne kjre oss, det va HELT hannes forslag, og man m jo bare takke ja. Men Bill e en typisk ghaneser, og han pleier ikke komme til avtalt tid noen som helst ganger. Som regel kommer han ikke i det hele tatt. Men tenkte nu at siden det gjaldt et fly s kommer han vel. Han skulle komme kl. 3 og kl. ble 3 og hrte ingenting fra han. Vi prvde ringe, og telefonen va avsltt. Halv4 ringte vi og han sa han va "p vei". Vi bestemte oss for begynne p vr reise uten Bill, og isfall mtes p halvveien eller nokka. Og vi gjorde nu det. Men han hadde ikke tenkt ringe si ifra at han ble minst en time forsinka. Selv om det handler om rekke et fly ut av landet, gjr det ikke dem det minste stressa eller nervs... pust rolig, Yngvild, "that is just how it is here". Som Alba Kunadu Sumprim sier i boka si: The imported Ghanaian... Guro har skrevet om den boka fr, og den treffer fryktelig mange punkter om ghanesera som virkelig stemmer, og som virkelig irriterer oss som har vokst opp i vesten, og som vi ikke klarer godta..

Men men... for gjre en lang historie kort, kom m frem, med bare hndbagasje, og nu sitter her i stua p Levanger og blir i trndelags-omrdet fram til 5. desember, fr vender nesa mot nord og ordentlig norsk, mrketids-jul i Vads. Den har gleda m til siden fr jula starta i fjor i Ghana, og angra som en hund for ha endra billetten til februar...

Bilda fra helg i Trondheim:

img4472
Min kjre venninne, Veronica.

img4482
En fin sky.

img4492
Et fint tre.

img4498
Et fint bilde p Bakklandet Skydsstation.

img4506
Konsert i Levanger kirke, med Henning Sommerro og Frol Symfoniorkester der min sster trakterer tverrflyte.

img4415
Og hovedpersonen sjl. Farmen-Gaute :-) Odelsgutt, m vite.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits