Jenter som kommer og jenter som går..

Jenter i Ghana e et mysterium. Dem e umulig å forstå sæ på, og ikke så lett å gjøre sæ til venns med, iallefall ikke for en norsk jente. Føler æ. I mine aspirant-dager i Kumasi, kom æ ikke inn på noen av de bøttevis av jentan som bodde i nabolaget, som kjente søsknan mine og stadig kom forbi. Æ kjente alle guttan. For guttan va så utrolig mye lettere å prate med enn jentan. Guttan ville ha samtaler, mens jentan bare ville tulle og erte og være litt frekk om du vil, å flire kokett for så å løpe avsted. Umulig å skjønne sæ på, umulig å ha en intelligent samtale med.

Æ har fortsatt vansker med å skjønne mæ på jentan her. På jobben min e det 4 jenter, og to av dem e ur-typisk ghanesisK. La mæ presentere Rosemary.

Ung, forlova, høyskoleutdanna jente. Veldig hyggelig i begynnelsen, prata sammen og flirte og tulla. En dag va ho pottesur. Æ snakka til ho, ho overså mæ glatt. Æ prøvde å stoppe ho fysisk når ho kom gående forbi, ho fant en anna vei rundt mæ, æ sporte ka æ hadde gjort ho siden ho plutselig va sur på mæ, ho mumla nokka surt tilbake, mens ho flirte og lo sammen med de andre ansatte. Hmpf. Ka i all verden e poenget? Æ har ikke gjort nokka. Men likevel, en dag, bestemmer ho sæ for å legge mæ for hat og totalt ignorere mæ. Veldig interessant, guttan sa æ bare skulle ignorere ho. Men æ blir så provosert.

Uansett, det her va forrige uke. Idag kom æ på jobb og ho va smørblid, roste ting æ hadde gjort, va SÅ hyggelig og vennlig.

What? 

Æ skjønner ingenting. Æ skjønner mæ  ikke på dem, æ kommer aldri til å skjønne mæ på dem, og æ gidder ikke skjønne mæ på dem. Æ holder mæ til guttan, og DET gjør dem hvertfall sur på mæ.....  

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits