Dagen idag

Etter at vi flytta ut hit til Community 22, har det blitt vanskeligere å komme sæ til jobb om mårran, men ganske mye koseligere spør du mæ. Koselig fordi æ og Eddy drar samme veien, og tar samme trotro et laaangt stykke på vei og det e bedre enn å sitte i trafikkø alene i hundre varmegrader. Iallefall.

Men da vi før hoppa rett inn i en taxi utfor husdøra, står vi nu langs veien sammen med alle andre, med blikket vendt mot venstre og håper at en trotro som skal til Accra snegler sæ forbi. Det e altså trafikk på selve veien vi står ved, den vi skal begi oss ut på. Men æ har skjønt at Accra trotro'er ikke e så populært her borte, eller så e dem så populær at dem e full før dem kommer forbi vårs stoppested, og dermed ikke gir sæ til kjenne som Accra trotro'er men bare glir forbi oss i stillhet.

Dagen fortoner sæ hvertfall som følger: Vi står opp kl. 6, og e på vei ut av huset mellom 6 og 7 en gang, som regel 1 minutt på 7. Heldigvis e det lett å stå opp i Ghana, siden det e lyst så tidlig, og om ikke så bråkat her vi bor nu, så våkner man nu likevel til en eller anna lyd. Vi blir sluppet ut av festningen vi bor i av en blid men trøtt "watchman". Det e en mann som tilbringer det meste av tida si, hvertfall netter, utfor hus eller butikker, på en benk eller en matte eller, i vår watchman, James' tilfelle, et lite minihus innebygd i den enorme muren rundt huset. Det e altså ikke helt det samme som en security guard med uniform og pistol... Jaja. Uansett, vi blir sluppet ut av James som på sjarmerende engelsk ønsker oss lykke til hver dag vi drar av sted. "Good luck", roper han lystig etter oss, og tenker sikkert: "puh, nu e det ingen i huset, nu kan æ slappe av og sove hele dagen, og stikke hjemom når æ vil". Å æ flirer bestandig på veien etter å ha blitt ønska "good luck" og Eddy kjefter på mæ siden æ flirer av stakkars James.

img4170 
Gata vår, vi bor nederst i huset til høyre, motsatt side av den røde containeren.

img4171
Her e krysset vi står i for å få tak i den første taxi'en for dagen, forøvrig rett foran et "beverage center", altså, en butikk der den selger Djevelen's varer, nemlig alkohol, men som en prest likevel ikke så nå galt i å komme og velsigne åpningen av tidlig lørdags morra..

Deretter går vi opp en stille gate, opp til en asfaltert vei, der det en gang i blant kommer en taxi forbi. Vi tar en taxi til hovedveien, som e veien som knytter Tema til østligere deler av landet. Og langs den her hovedveien står vi og venter på en trotro som går i retning Accra helst. Idag sto vi ekstra lenge fordi vi va litt seint ute, og det va jammen noen verdifulle 15 minutta vi hadde kasta bort for idag kom det INGEN trotro'er som skulle litt i riktig retning engang. Det som kom, va en dame med et gullskjerf knytta rundt hodet og gullskjorte, vintersko, og en tamburin, en stresskoffert og en veske. Huffda, tenkte æ, her kommer en orginal en, ho kommer sikkert til å si nokka til hvitingen. Æ forsøkte å unngå blikkontakt, men den gang ei du:

Gale dame: "White lady! Good morning! Are you a Christian?" Æ kikka på Eddy å tenkte, jaja, skitt au og svarte:
Y: ..Yeees.."
Gale dame: "What did you say?"
Y til Eddy: "grrrr help me out of this, get rid of her!"
Gale dame til Eddy: "Are you a Christian?"
Eddy: "No."
Yngvild inni hodet sitt: WHat?? Koffor sir du nei, da kommer ho hvertfall til å bli stående her og prøve å redde dæ!
Gale dame: "You are not? Are you a Muslim?"
Eddy: "yes". Men det trudde ho visst ikke på.
Gale dame: "Have you been saved by Jesus Christ?"
Eddy: "No."
Gale damen fortsatte med masse spørsmål og Eddy ble surere og surere, og fornekta Gud og Jesus, og æ blei bekymra for at det ikke e helt lov å gjøre når man faktisk E kristen, e det ikke det Peter gjorde i Bibelen, ett eller annet sånt? Huffda, æ håper ikke æ har stengt perleporten for min kjære ved å dumpe gale dama over på han... Anyway, etter å ha spretta opp stresskofferten og den åpenbarte en lørvat Bibel, og vi ble spurt om vi hadde sedd en før, og vi sa ja, forlot ho oss.

Vi sto enda lenger langs veien, til vi ga opp å vente på en trotro og hoppa inn i en delt taxi som skulle et stykke på veien. Kanskje Gud va med oss likevel, for når vi nærma oss krysset der vi trudde taxien skulle snu og vi på ny måtte ut og stå langs en vei å vente på en trotro til Accra, snudde sjåføren sæ og sa til oss: vi skal videre mot 37 altså. 37?? Det e der æ jobber, det e akkurat dit æ skulle! Halleluja tenkte æ, kunne jo ikke fått bedre nyheter. Æ vil bli kjørt nesten til jobbdøra, også i en taxi gitt, istedet for en varm, trang trotro der æ må rope høyt kor æ ska av hvis æ har tenkt å komme mæ av.
Eddy kom sæ også dit han skulle, og alt va bare fryd og gammen og æ bretta håndkler i 6 tima og tok 2 taxier og en trotro for å komme mæ hjem, og nu sitter æ her etter å ha (for andre gang på en uke) flaua mæ ut foran James fordi æ TRUDDE æ ikke hadde rett nøkla til huset, men æ hadde det likevel....

img4068
Utsikt fra vinduet på jobb, mot 37, som området kalles.

2 kommentarer

Guro

20.10.2008 kl.21:51

ah, e det DER du jobbe ja. no e æ me sjø :)

Vero

20.10.2008 kl.21:54

Ahh, ingenting som å kjæmp sæ te 37 en varm mårra ;)

Skriv en ny kommentar

hits