update

Ble nettopp kasta ut av taxien æ va i, fordi vi kjørte forbi en jente som ville ha "dropping", som tidligere nevnt e mye dyrere enn vanlig drosje, og sjåføren i min taxi stoppa en anna taxi og sa: "ta passasjeren min med dæ, e du grei", og ut måtte æ. Hmpf.

En uke uten noen særlig oppdatering. Har levd husmor-livet også denne uka, bare avbrutt av en tur til Accra på fredag som moralsk støtte da Eddy sku ha intervju på ambassaden (han mente han trengte mer moralsk støtte for det han sku gjøre seinere, nemlig fikse en pc på jobben). Intervjuet gikk visst bra i følge han, og søknaden skal sendes til UDI for behandling, kryss alle fingre og tær!

Offline excitement. Torsdag kveld forlot æ Eddy i heimen og dro ut på eventyr til Accra for å treffe en gruppe bloggera i Ghana som Kajsa har samla i hop. Vi va 6stk mens 12 va invitert. Ganske interessant å møte folk i en sånn sammenheng, helt forskjellige folk og forskjellige liv, det eneste vi i første omgang hadde til felles va blogging. Sverige, Jamaica, Ghana, Nigeria og Norge va representert på møtet. Og æ e den eneste dusten som skriver på norsk. Tror æ må vekke "The English version of it all" til live igjen. Bilder på Kajsa sin blogg.

Verandaen våres fungerer fortsatt som offentlig sladrebule, og for tiden e far i huset borte, han e sjømann og e laaangt vekk herifra. Dermed e det ikke så mye han med radioen og kompisen som lager mest bråk på morran, som det va før. Nu e det mor og alle vennene hennes. Og ho har mange. Vi kaller ho "the assembly woman" her for folk e stadig å ser etter ho, og sitter her, rett utfor vinduet og døra vårs, og skravler og skravler. Dem har utrolig mye å snakke om. Til tider føles det som om dem e på vei inn gjennom veggan. I går va det på et punkt 5 damer + flere av demmes respektive barn utfor her. Æ hadde 4 onga inne på rommet mitt. Ikke det at dem plager så veldig, men det e vel kanskje følelsen av aldri å være aleina i sitt eget hus, og spesielt for mæ, være en fremmed i mitt eget hus.

I den siste uka har det sovet en dame på gulvet utfor døra. Vi vet ikke kem ho egentlig e, ingen kommer å sier: hei, æ heter bla bla bla, æ ska sove på gulvet ditt en stund. Når man går på do på natta, må man passe på å være stille og ikke trø på ho i mørket. Om dagen sitter ho bare her i en stol og ser sur ut. Ganske skummel egentlig. Først trudde æ ho va en gjest av familien i naborommet, men siden vi hører alle samtaler fra verandaen gjennom vinduet vårs, fikk Eddy med sæ at ho egentlig sku besøke en anna dame i nabolaget, men ho hadde ikke plass til dama, så fruen i vårt hus gikk med på å ha ho sovende på vårs veranda. Man sku tro at det ikke bare e opp til ho å bestemme kem som ska bo her, i og med at vi leier rom her på lik linje.

Men det e jo HO som e sjefen her, det e klart. Haugevis av demmes bekjentskaper dusjer her, går på do her, henter vann her, og nu, sover her, uten at noen bryr sæ om ka vi synes om det. Sovedama e ikke til bry egentlig, det e ikke det. Men for en nordmann e det jo litt sært lell. Spesielt når dama e ferdi å dusje, og ho ikke har tilgang på nåkka rom, men bor på verandaen, og ser sæ nødt til å skifte klær på verandaen, og vandre rundt med puppan bar fram og tilbake foran hele nabolaget. Æ fulgte fascinert med en dag gjennom enveis vinduet vårs, og så med skrekk på at den halvnakne ukjente dama nærma sæ rommet vårs drastisk. Trudde ho skulle banke på da æ så ho ta mine flipflops på sæ og gå for å dusje. Jaha. Æ e jo ikke ny i Ghana og skjønner godt at gjestfrihet e en helt anna ting i Norge enn i Ghana. Jo mer interessant e det jo å observere nokka vi ville sett på som utrolig frekt, men som her e helt naturlig for folk. Vi har kanskje litt å lære, men syns ikke det e nå galt i å spørre av og til.

Det som kunne provosert mæ en smule e alle som bruker vann her. Vi deler vannregninga 50-50 med en familie på 4, som i tillegg lar alle som vil dusje her og bruke vann, uten å ofre det en tanke at æ og Eddy faktisk må betale for alt vannet som dem bruker. Mens Eddy bodde her aleina, betalte han tross alt for hele familien og alle dem andre, selv om han bare e en person. Jaja. What can you do?

Nå over til National Service a.k.a National Slavery. En institusjon skapt for å være en måte for ghanesiske studenter å "betale tilbake" til staten at dem fikk gratis utdannelse ved universiteter og høyskoler. Den gang utdannelse va gratis ved statlige institusjoner i Ghana. Det e det ikke nu lenger. Men National Service lever i beste velgående. Ved å tvinge dæ til å arbeide for luselønn i et år etter at du har gjort ferdi en bachelor, forsinker staten din utdannelse ved å utnytte din arbeidskraft i bytte mot (avhengig av kor du blir plassert), ingenting. Konseptet e at du enten blir plassert av National Service Secretariat i en eller anna statlig virksomhet, eller du e en heldiggris med kontakter å får jobbe i et privat firma e.l. Poenget e at virksomhetan ikke skal betale lønna di, men staten, gj. Nat.serv. Yeah right.
Eddy e endelig ferdig med sin, han jobba som stud.assistent ved universitetet. Han begynte i september i fjor og første gang National Service utbetalte lønna hannes, va i februar i år, dog dem skulle ha betalt hver måned. På fredag fant æ ut kor intrikat selve utbetalelsesprosessen e, og forklarer litt koffor ting tar så UTROLIG lang tid. Utbetalingskontoret (mitt navn på stedet), befinner sæ i en skole en stykke unna University of Ghana, der Eddy jobba. For å finne ut om lønna di i det hele tatt e ute, må du dra dit og spørre dem. Siden den ALLTID har vært forsinka blir det selvsagt mange tura dit, bare for å spørre. Hver måned må du få sjefen på jobben din til å skrive under på at du har jobba, som du må levere til kontoret innen en viss dato. Når pengan e klar, må du dra til kontoret for å få et papir som du må ta med dæ til EN spesiell bank, som ikke ligger nært verken kontoret eller universitetet. Så kommer du til banken, og må stå i en kø, for å komme inn på et kontor der du får et nytt papir som du må ta med dæ til en ny kø. Og så får du pengan dine utbetalt når du har kommet gjennom køen. Deretter må du tilbake til nat.serv. kontoret for å levere tilbake det første papiret du fikk. Sukk. Tidskrevende og pengekrevende opplegg for den stakkars studenten som så vidt blir betalt for arbeidet han har gjort, men likevel forventes å ha nok penger til å fly fram og tilbake i dyrere og dyrere transportmidler pga. stigende bensinpriser, OG ha nok til å komme på jobb hver dag og spise. At dem ikke betaler ut lønna, e det visst ingen som syns e nå problem. Sporte Eddy koffor dem må gjøre det så komplisert og ikke bare kan betale lønna inn på konto til dem. "That is the only way they can get some money for themselves under the table", va hannes svar. Det som e komisk e at Æ virker mer frustrert enn dem som faktisk e berørt av det.

Æ blir nok litt for engasjert og provosert. Kajsa har satt sæ som mål å skrive positive ting som skjer i Ghana, mens æ ofte klarer å belyse de tingan som IKKE e bra, og dermed hjelper æ å opprettholde stereotypien om et afrikansk land som bare har problemer, og sånn e det selvsagt ikke. Kanskje æ kan lage en regel for mæ sjøl som sier at annenhvert innlegg må inneholde nokka positivt, viss æ vil skrive om negative ting en anna gang.

Vel, positivt e at i går dro Eddy og æ i basseng, og det va ingen andre enn oss der, det va null sol og mørke skyer, og ingen til å bevitne svømmelærer Yngvild og elev i aksjon. Æ så utvikling allerede etter første leksjon og konstaterte at æ e bedre svømmelærer enn norsklærer. Må lage en norskleksjon i dag til Eddy. Må må må.

img3621 Overivrig svømmetræner

img3604 Abena

img3594 
I made this! Banku and groundnut soup. The eater looks satisfied with the result!

img3586 Dåpsbarnet fra i fjor, Eyram Agbenefah Monalisa..

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits