Visa wahala part 2.

Da fikk vi levert visumsøknaden på fredag. Sto opp like tidlig og kom oss av gårde. Vi va framme ved ambassaden kl 7 og dro derifra rundt 9. og det kan man ikke klage på. Søknadsopplegget går som følger: alle som vil søke visum må komme til ambassaden mellom 6-8 enten mandag, onsdag eller fredag. Du registreres med navn i en luke ettersom du kommer, og sitter utafor og venter til kl. 8 da dem bynner å rope opp en og en for å entre den o'store Royal Danish Embassy (nei, vi gikk ikke til feil ambassade, Danmark tar sæ av skandinaviske visumsøknader i Ghana).
 Og spør du mæ gikk det raskt. Inne i et lite kott blir 4 og 4 tatt inn, der krakilske strenge sikkerhetsvakter beordrer dæ til å "sit down! Turn off mobile phones!! ALL papers out of bags and envelopes! Hurry up hurry up!!!" Følte mæ nesten som om æ va i fengsel. Det e nåt æ virkelig misliker med Ghana - får folk på sæ en uniform, eller uansett, har man en høyere stilling enn det menneske du har med å gjøre, blir dem OFTE maktsyk og skikkelig arrogant, frekk og veldig lite service minded. Alle skal alltid finne en måte dem kan vise at DU e avhengig av dem, og dem derfor kan behandle dæ som nå anna enn et menneske. Men men, kan ikke la dem ødelegge, dem har kanskje på uniform men e egentlig ganske små i forhold til arbeidsgiveran demmes, som dem spretter rundt som små tjenere når dem ankommer ambassaden (les: de danske ansatte som behandles som kongelige). Æ ble med inn til det aller helligste der en dansk dame satt i et glassbur og tok i mot søknaden. Vi vekslet et slags felles skjebne-blikk, eller æ liker å tro det va et sånt blikk (vi e begge hvit i Ghana, vi skjønner hverandre-blikk..), og håpa det skulle hjelpe Eddy sin søknad. Haha. Sikkert. Uansett, der inne ble vi selvsagt behandla som normale mennesker, og da vi gikk ut igjen passerte æ sikkerhetsvaktan med nesa i sky. Så, papirene e i systemet, Eddy skal på intervju neste fredag, Gud vet ka dem kommer til å spørre han om, æ bare håper han klarer å overbevise dem om sannhetsverdien i vår historie. Så e det bare å krysse fingran å håpe på det beste.
Det føles bra å endelig ha virkelig gjort en innsats for å få til det vi vil!

Andre nyheter: Nabodama som pleide å komme hit med den lille gutten sin for å dusje, har fått en liten jente. 1 mnd gammel og knøttliten. Gjør mæ redd for å få en baby hvis dem virkelig e SÅ små! Kan æ virkelig klare å holde nokka så skjørt i live? Uansett, æ e selvsagt lykkelig for muligheten til å kose med små babyer daglig. Et vennepar fikk barn i november, og ho e blitt 8 mnd og søt, kjempesøt...sukk. Men litt skeptisk til fremmede, både hvite og brune heldigvis.

I fjor va det en katt som tok bolig under badekaret vårs. I år e det kattemat som bor her. Vi har rotter i taket. Eller mus. Nokka lever hvertfall mellom taket i rommet vårs, og blikktaket på huset. Dem løper fram og tilbake og lager masse lyd og bråk. Eddy sa først det va rotter. USJ. Rotter sa Yngvild, og så for sæ enorme, hårete kloakkrotter med stikkende øya, lang hale og skarpe tenner, som bare venter på å synke inn I litt menneskekjøtt og spre rabies I mæ. Ok, kanskje en smule paranoid, men etter at æ hadde uffa litt over rottan og muligheten for å treffe et par av dem en mørk kveld mens æ e ute og pusser tenner, ble rottan plutselig til små, søte mus!! Eddy kunne fortelle at det ikke va rotter men MUS. Det hadde han ment hele tia. Bilde mitt blir jo selvsagt forandra når han sir mus, da ser æ for mæ søte små tegnefilmfigurer, hvite rene mus som løper rundt i et hjul. Men det va veldig mystisk at rottan plutselig ble mus. Skal noen drepe dem snart? To be continued.

Gjør døren høy, gjør porten vid - Rock version. Det va det vi fikk høre i kirka i dag. Selv en rolig salme som den får trommebeats, bassgitar, trompet og keyboard. Noen ganger, når koran synger bra og alle instrumentan e i bruk, e det virkelig kult. Tok på mæ finkjolen fra Tyskland og trippet av gårde til kirke kl 06.30 i morges. 2,5 time går ganske fort. Man sku ikke tru det. Men det gjør det I den her kirka. Først og fremst e det på engelsk så æ forstår alt som blir sagt. For det andre et katolske gudstjenester full av faste ritualer som tar all tida. Det skjer nokka hele tida. Og i dag va det den kuleste presten, som e livlig, morsom, tuller og tøyser, veldig positiv og sir mye bra, også utenom det religiøse selvsagt. I dag foreslo han at vi alle skulle snu oss mot venstre og høyre, og finne ut ka sidemannen heter. Deretter skulle man finne dem to etter kirka og snakke litt med dem. Æ satt på enden av raden og Eddy ved siden av mæ, så æ lærte ikke nå nytt.
Kirkegåinga mi e dobbeltsidig. På en måte liker æ stemninga, musikken, dansinga, gleden, og det e interessant å observere folk som virkelig ser ut til å TRO på det, virkelig lever som en kristen, som e fullstendig overbevist og hvis tro e fullstendig inkorporert i ens liv og levnet. Og det e en side av Eddy æ aldri ser ellers. Det e fascinerende å observere han 'in action', men samtidig e det trist å vite at en viktig del av livet hannes e æ totalt ekskludert fra. Æ ser det, men tar ikke del i det. Æ e i kirka, men koffor? Mens alle gjør korsets tegn, står æ bare der, mens alle kneler for å ta imot nattverd, sitter æ pent på stolen min. regner med at ingen legger merke til mæ, men æ vet jo at æ e 'falsk' på en måte. Men likevel, søndag e nå spesielt i Ghana. Alle kler sæ pent, alle møtes i kirka, alle man ikke har tid å treffe i uka, treffer man på søndag. Musikken og gleden gjør dæ i godt humør, du e del av det som hele nabolaget og miljøet rundt dæ e med på, etterpå e det hjem til mor og spise fufu - det e liksom det som e søndag her. For oss. Og det e greit. Selv om æ ikke kan ta del i det på den måten dem andre gjør det.

I løpet av det ghanesiske skoleåret 2007-08 har æ klart nokka ganske utrolig. Æ har vært med på å skrive inn på PC, og skrive ut ALLE eksamenan til Aggrey Road Primary School. 3 runder. 3 semester med 4-5-6 eksamener pr klasse og det e 6 klasser på skolen... det blir MYE skriving på PCn men det e ikke engang det verste. Det verste e at printeran vi har brukt har gjort sitt beste for at vi ska få det verst mulig. Det har vært nå galt med dem HELE tia. Har det ikke vært det ene, så har det vært det andre. Og hvis det ikke har vært en av de delan, har det vært strømbrudd. Vi har sotte i timesvis til langt på natt og tasta inn dustete spørsmål som lærera som verken har peiling på ka dem gjør, eller interesse av å lære bort nokka som helst. Men har fått et godt overblikk over ka onga lærer i offentlige skoler i Ghana i dag. Og det e ikke bestandig like oppløftende. Skolesystemet og alt Æ har å utsette på det får bli tema for et anna blogginnlegg, det e for omfattende.

Æ avslutter med noen spørsmål fra en eksamen i 6. klasse. Husk at selv om det e 12åringa, e det 12åringa som bare har kunnet det språket dem lærer på i 6 år. Ikke engang Æ vet helt ka det som står her betyr... og koffor lage en setning enkel og forståelig når vi kan gjøre den formell og uforståelig?

One of the following is not part of the ways by which people can be held accountable :
a) Development of self-consciousness about accountability
b) Existence of law enforcing institutions
c) Ensuring compliance to rules and regulations
d) having secret meetings with our clients.

Æ trur nok det e alternative D..

Being punctual and staying in school always is not one of the wasteful practices identified in schools.
True or False.

Is not? Is? Hø?

The police are enemies of the public. True or False.

Her ville æ gådd for TRUE. :-)

Én kommentar

guro

24.07.2008 kl.11:31

I AGREE på den siste der!! :( har fortsatt innkallinga mi t retten i accra....

Skriv en ny kommentar

hits