Søndag Sunday Kwasiada Jumapili Domingo Sonntag etc..

Hvis æ skulle rangere ukedagene etter popularitet hos mæ, ville søndag havna nokså langt nede på lista, muligens sist.

Mandag hadde kanskje kommet nest sist, men har sine fordeler. Ny uke, nye muligheter, og du har nettopp hadd en kjedelig søndag og dagen etter bare må bli en opptur.

 

Det eneste positive med søndag e at man kan sove lenge. Vanligvis sover æ så lenge at det blir ubehagelig, vondt i kroppen, har logget for lenge i senga. Søndag e som regel et antiklimaks etter lørdagen.

 

Før va søndagen superdagen, når æ va blitt for gammel til å bli tvunget med på søndagstur med mor og far, og derfor fikk være aleina hjemme. Spise pizzarester fra kvelden før og drikke brusrester fra lørdagskosen. Spise foran TVn i stedet for ved kjøkkenbordet. På den tida va det mange "bra" dramaserier på søndags morra syns æ å huske, og utover hele dagen va det komiserier på TVNorge, som man hadde da, men ikke nu.

 

Nu e det ikke så spesielt å spise frokost foran TVn. Æ tar mæ lov og frykter ikke mor og fars vrede. Hver arbeidsdag starter æ med frokost i stua, med Finnmarken i ene handa og fjernkontrollen i andre handa, og God Morgen, Norge på TV. Søndagan har fortsatt samme rutine her i huset som for 10 år siden. De fleste søndager våkner æ til tomt hus, og vet at dem e på Ekkerøy. Det e sjeldent pizzarester, men spiser tørre loffskiver og drikker kanskje colarester til frokost. Æ ser på TV men det e ingenting å se på, æ har PCn på og kanskje e det noen på MSN å klage til om kor kjedelig æ har det.

 

Søndag e jo dagen man skal ut i naturen og nyte livet. Dessverre e æ skapt sånn at æ blir demotivert av å være alene uten folk rundt mæ på søndager, og med tanken på at æ sannsynligvis ikke kommer til å treffe noen andre folk enn mine foreldre hele dagen. E ingen kjempe-naturelsker. Og å gå ut og vandre trøstesløst av sted frister sjeldent. Det skal sies at de gangan æ har fått mæ ut på en liten tur en søndag, gjør underverker for humøret og tilstanden man e i. MEN... vanligvis e æ så opptatt av at det e så kjedelig med søndag, og faktisk, tanken på at dagen etter skal du på jobb, gjør at man bare blir sittende. og kjede sæ. Og se på gudelige programmer på TV2 og sinnsyke programmer om ettelleranna superkjedelig på NRK. Æ tenker alltid: æ kan jo se en av filman æ ikke har sedd. Men æ gjør det aldri. Æ kan lese i boka æ har begynt på. Men æ gjør heller ikke det. Men leser gjerne i den alle andre dager. I dont get it.

 

Helt siden æ va liten pike, kanskje 12-14 år, har ingen vært særlig sosial på søndager. Det kjedelige søndagshumøret gjør at ingen gidder noen ting. Alle blir hjemme og kjeder sæ. Dagen etter e det skole, det e kjedelig kjedelig kjedelig. Og fremdeles e søndaga en usosial dag. Folk e hjemme med familien, og familieløse kjeder sæ alene.

 

Lørdagan kan også være like hendelsesløse og kjedelige som søndager, men det føles aldri sånn. Det e lørdagsfølelse. Selv om det ikke e nåt på TVn for sånne som mæ på lørdagskveldan, og ikke har vært det siden Farmen, og som tydelig ska være et hint om at: "DU, du skal ikke sitte hjemme på lørdag, du ska ut på fest"!! Uansett kommer man lett gjennom lørdagen uten å treffe noen eller gå ut av huset. Lørdager kan man lett rydde rom, ordne opp i ting man ikke hadde gidda på søndag, man kan høre på radio å få følelsen av at i dag e en spesiell, deilig dag der man bare ska kose sæ, enten hjemme med godteposen eller på fest/byen. Ofte E man ute av huset på lørdager og treffer andre folk. Som i går. Va i byen i timesvis med Guro, grilla pølser på ettermiddag/kvelden med Hege og prøvde å slikke sol, og spiste pizza med mamma. Snakka i 2 tima med Eddy på natta.
Og va helt fornøyd med lørdagen min. Og æ så lyst på søndagen faktisk, vi hadde hadd finvær og tenkte at sannsynligheten va stor for at det ble fint i morra også. Og det ble fint, veldig fint. Sto opp og tenkte: i dag finner vi sikkert på nå morro, vi mennesker. MEN... etter å ha kjørt mamma til Ekkerøy har æ ikke gjort nåt. Fant ingen å leke med. Det som ga mæ mest glede, va å se gamle episoder av Melrose Place og Party of 5 (snakk om mimring, tidligere søndagsTV). Etter det har det gått nedover. Og da æ velta et stort glass med blåbærsaft utover kjøkkengulvet, og æ satt og tørka opp alt det røde, kom det her blogginnlegget inn i hodet mitt. Vær så god.

  

Én kommentar

Øyfrid

22.06.2008 kl.21:07

Muligens en familiesvakhet? Æ e også sånn. Skal gjøre masse en søndag men ender opp med å sitte foran PC eller TV hele dagen. Og legge mæ me dårlig samvittighet og grue mæ til jobb igjen.

Skriv en ny kommentar

hits