Ny bopel


Ja, da har vi endelig fått flytta. Flytta ut av Kwabenas fine, store, praktiske leillighet, siden han plutselig hadde sånn bruk for et eget executive office som ingen kommer til å bruke, fordi det e nesten aldri noen på det såkalte kontoret til den såkalte organisasjonen demmes, og når det e noen der, sitter dem nu bak den samme pulten ute i ?stua? og den som sitter der e som regel Kwabena? men han må vel ha sitt eget executive office bare for at det skal ta sæ bra ut. Anyway, ingen bitre følelser over at vi måtte ut å finne en ny plass å bo for bare 3 mnd, og betale ett års husleie for det? kremt. Nu bor vi hvertfall i community 2, der jobben min e, mamman til Eddy sitt hus og kirka demmes. Ikke så upraktisk å bo her med andre ord. Vi bor i en toetasjes blokk-sak. Vi har et rom i en gang der det e 2 andre rom, et bad, et do og et kjøkken. I det ene rommet bor en familie på 5(!!), mor, far, 2 søte småjenter og en tenåringsgutt.. i det andre rommet ska det bo en fyr, men han e visst på sykehus for tida. Rommet e betydelig mindre enn det vi hadde hos Kwabena, samme med kjøkken og bad. Området utenfor romman, ?gangen?, e mer som en veranda, så når vi går ut av rommet e vi ute. Siden familien på 5 består av 5 personer, e dem sjelden inne på rommet sitt. Far i huset tilbringer hele morran og formiddagen på en stol utenfor rommet vårs, der han sitter og ser utover nabolaget mens han hører på radioen. Fra før 0600 bynner dem med morrastellet og kjefting på ongan om at dem ska få opp farta, dusje og gjøre sæ klar for skole. Deretter sitter far utafor med radioen som sagt. I tillegg til dem som bor her, stikker det innom ganske mange folk som får hakeslepp når Yngvild har manna sæ opp til å gå ut for å gå på do. Der vi bodde før va det ingen som løfta et øyenbryn hvis æ gikk inn og ut av  huset, men her forventer dem ikke akkurat en hviting. Vi bor helt elementært, der alle andre helt vanlige ghanesera bor, og det e liksom ikke her de fleste hvitinga holder til. Men det e jo alltid like gøy å være en severdighet ? hver dag, året rundt? og vi betaler 150 kr mnd..

Siden alt vi eide fra før va en madrass og et lite bord, måtte vi skaffe oss en del nødvendigheter, som kjøleskap, gassovn, gassylinder, stola og ettelleranna å oppbevare klær og ting i sånn at vi slipper å bo i koffert. Så vi kjøpte et brukt kjøleskap som gikk i stykker etter 2 daga, fordi det va strømbrudd, og når strømmen kommer tilbake, kommer den litt for sterkt, og kan ødelegge elektriske apparater, som for eksempel kjøleskap. Men vi tok det med tilbake til selgeren, dem skifta motor på det og nu virker det som bare det. Takket være Eddy sin altmuligmann-venn, Bill/Nii/Odartey (mange navn) som vet alt om det meste, og kan fikse det meste,  måtte vi kjøpe nokka som heter Fridge Guard, en sak man setter inni kontakten, som måler strømmen og slår av kjøleskapet hvis strømmen e ustabil og farlig for kjøleskapet. Det morsomme e jo at den kosta nesten halvparten av ka kjøleskapet.


Så va det gassovnen. Den va det også nå feil på. Røran som gassen sku gå gjennom, va ikke lodda ordentlig fast, og da dukka Bill/Nii/Odartey opp igjen, tok med sæ ovnen og fikk den lodda borti gata hos noen ? (han kom forresten også med en kjøleskap-reparatør på søndag kveld for å finne ut ka so, egentlig va galt med kjøleskapet). Så nu skulle ovnen være i orden. I dag skaffa vi oss fyrstikker og Eddy sku akkurat til å teste ovnen. Men det kom ingen gass fra sylinderen gjennom slangen til ovnen. Etter mye om og men fant han ut at det va nå galt med slangen, og han for av sted til butikken der han kjøpte den for å klage på den. Stakkars mann, han har hadd mange frustrasjoner siden den dagen Kwabena annonserte at han ville sette oss ut på gata. Men det går sæ vel til. Vi kommer nu til å ha noen saker og ting stående i Ghana når vi kommer hit..

Da mor og far skulle komme å se på den nye kåken vårs va vi fremdeles stolløs, men på veien til huset gikk det forbi en mann med mange plastikkstoler på hodet, Eddy sporte om dem va til salgs, det va dem, og vi kjøpte 4 der og da. Så hadde vi hvertfall stola å tilby gjestene..  da så rommet ut som en slagmark, men det ser mye bedre ut nu, selv om det e ganske fullstappa. Det e kanskje?10-12 kvadrat? Kanskje 15. og der e soverommet, kjøkkenet med kjøleskap og ovn, vaske?maskin?, klesskap og alle andre ting vi eier og har. Hurra. Men det e godt å være et sted der vi har ?rett? til å være på en måte, der vi ikke lever på en anna sin nåde, der ingen spiser opp all maten vi kjøper, og der ikke en sytende plageånd kommer og ligger på senga mi eller klenger på mæ, eller puster mæ i fjeset med den dårlige ånden sin konstant som den forrige landlord?en min likte å gjøre? familien her e hyggelig, ongan e kjempesøte og vann og strøm flyter :)

Én kommentar

Camilla Søby

20.11.2007 kl.16:37

Ingvild!!

Jeg søkte på googlebilder på snø. Og da dukket jummen du opp. Haha!! Håper alt går bra med deg! Er du i Afrika fortida?

Skriv en ny kommentar

hits