Tid

Tid?

Ok, forskjellen på korsn vi hvitinger og ghanesera ser på tid kan vises i et praktisk eksempel. Drama.

Eddy e med i en teatergruppe, det vet vi fra før. Egentlig, han e instruktøren. Og i dag hadde dem en forestilling. Den har dem visst om i litt over en uke. Bare det ville stresse livet av hvilken som helst dramagruppeinstruktør. Så mandag forrige uke begynte man å dele ut roller. Nesten ingen møter opp på øvelsan og hvertfall INGEN kommer i tide. Dem e alltid alltid alltid sein. Det e regelen, ikke unntaket. For alle og enhver. Uten om Eddy og mæ selvsagt, siden Eddy preker om å komme i tide, må vi av alle practice what we preach. Man delte ut roller, mamma-roller ble pappa-roller fordi det ikke va nok jenter. En stund va det fare for at til og med obroni yngvild måtte ofre sæ og steppe inn som The Boss eller dumme jenta som gifta sæ med en ubrukelig mann som ikke gjør anna enn å drikke. Heldigvis løste floka sæ, og alle roller ble besatt. Dem øvde mandag, onsdag, torsdag, fredag, søndag og mandag. Hver bidige dag kom folk minst en time for seint. Men men. Stykket satt sånn passe.

Forestillinga sku være på en fancy videregående skole, som drives av SOS Children?s village.

 

Digresjon: I et fattig land som Ghana e ikke SOS-landsbyan kor de stakkars fattige foreldreløse barna bor og lever på de usle kronan vi i Vesten donerer til dem. Ongan e foreldreløs selvsagt, og alt det der, men SOS e høyt, høyt over standarder i vanlige skoler, vanlige hjem og vanlige familier. SOS = Elite. Onga som lever der, får et liv på et nivå langt over korsn vanlige onga har det. Og så få onga, får så mye, mens det e SÅ utrolig mange onga som har foreldre eller folk som tar sæ av dem, men som har ingenting, som ikke går på skole, som går til sengs sulten, som jobber dagen lang, onga som bor på gata, onga som bor på barnehjem der dem har 1 krone å bruke på hver onge per dag. Og da blir SOS en slags unødvendig luksus på en måte.

 

Håper ingen fikk dårlig følelse nu. Uansett, poenget mitt va at å opptre på SOS-skolen e ekstra skummelt, for det e en prestisjefylt skole der dem forventer mye av elevan, der læreran e veldig godt utdanna og dem vil forvente et bra show. Så skuespilleran fikk beskjed om at dem va gitt 1 time til å opptre, skolen hadde et arrangement den dagen, og timen mellom 8 og 9 va satt til underholdning, d.v.s. drama. Dermed skulle forestillinga begynne 8. Kl. 7 sku vi alle møtes et sted og dra i lag til skolen. Æ og Eddy spratt opp kl. 6 og for av gårde til møteplassen uten en matbit i magen. Kl. 7 sto vi der. Halv 8 sto vi fortsatt der aleina. Da hadde Eddy ringt alle han kunne få tak i og alle va ?på vei?. Et par stykka bor laaaangt unna, og det e mye trafikk der dem kommer fra. Likevel, halv 8 va den ene fyren fortsatt der og leita etter nokka å spise før han fant sæ en bil å komme sæ av gårde med. 08.08 va alle minus en person på vei til skolen. Rektoren på skolen hadde formant til han som egentlig ska styre dramagruppa (men har gitt over alt arbeidet til Eddy): Dont disappoint me. Æ va bare glad æ ikke hadde nå ansvar, men va likevel frustrert over korsn ALLE kollektivt har INGEN respekt for tid, selv om dem vet at det kommer til å flaue dem sjøl ut at dem e sein?. Anyway? så skjedde det som selvsagt skjer i Ghana ? no consequences for at vi va sein. For da vi kom til skolen, va dem uansett ikke klar til å starte programmet sitt. Så vi måtte vente til dem va klar til å ha forestilling. Så selv om den siste personen kom en halvtime etter at forestilinga sku ha starta, hadde det ingen innvirkning og Yahweh Incorporated (fint teatergruppenavn ja?) ble ikke stilt til skamme og alt gikk bra. Forestillinga gikk passelig bra, folk lo og klappa så æ syns det va bra tatt i betraktning den korte forberedelsestida. Neste gang SKAL æ få mæ en rolle. Tross alt e lederen kjæresten min, så det skulle vel ikke være så vanskelig å få han på gli. Men tør æ? J

 

Etter forestillinga dro Eddy og æ til Accra og vandra rundt i solsteiken i timesvis for å gjøre ærend, uten å spise fremdeles, og æ kan ikke tro at æ sto på beina fremdeles da vi satt oss i en trotro tilbake til Tema i halv2tida. Da hadde æ siden kl. 6 drokket en og en halv Sprite og spist en liten youghurt-is? Og siden vi liker å plage oss sjøl, kjøpte vi ikke mat på gata til å spise, neida, vi bestemte oss for å dra hjem og lage peanøttsuppe og risballer, nokka som tar noen tima?

 

En av ærendene i Accra va å endre returdato på billetten min hjem. Æ har tatt det tunge valget og bestemt mæ for nok en afrikansk jul. Visumet mitt går ut 10 februar, så viss ikke nokka mirakuløst skjer og æ får en jobb med lønn, kommer æ tilbake til Norge da. Æ VIL ha norsk jul. Men samtidig e alt så usikkert ka som skjer med oss framover, at æ vil bli så lenge det lar sæ gjøre. Hvis alt går ekstremt bra, feirer nok Eddy og æ jul i Vadsø neste år!

 

Men først kommer litt av Vadsø hit? Bare noen få daga igjen til mamma og pappa kommer!

Én kommentar

Cec

06.11.2007 kl.20:29

Heeey ;)

Bra å høre at alt samma står bra til m dæ der nede ;)

Interessant å høre kordan ting står til m dæ :)

Æ lurte på en ting... Kordan e planan dine for januar?? æ har fri fra 4.jan til 6.feb. Så kanskje om æ finner en billig billett kunne æ kommet å besøk dæ?? :)

Skriv en ny kommentar

hits