Sondag 07.10

Sndag kveld. Kom for en stund siden hjem fra en 4 timers nr-dden-opplevelse. I gr morges la vi ut p tur til Abetifi, en liten by halvveis til Kumasi, der sstra til Eddy jobber for tida. Misjon: levere en laptop. Turen dit va lang og kjip, det va utrolig masse trafikk (lrdag e begravelsesdag nr. 1, og alle skal til begravelser ut av Accra). Vi tok masse "snarveier" for unng trafikken p humpete grusveier som liksom sku spare oss tid. Og det fr man ondt i rompa av nr man sitter i en skranglekasse av en gammel varebil som man har stappa 20 seter inn i.
P vei ut av Accra hadde vi hvertfall underholdning. Her tjener man penger p all slags mulige mter, og mange har utnevnt s til reisende prester som spretter inn og ut av transportmidler, og preker Guds ord med stor entusiasme. Ingen har bedt om den ekstra gudstjenesten som blir prakka p dem der dem sitter og svetter og venter p at bilen ska bli full s dem kan komme s dit dem skal. Men de fleste ser ut til like det, og sir fyren n fornuftig, vanker det penger p han av dem som vil betale. Morsomt nr hele bilen lydig stemmer i til sangan prestemannen vil ha dem til synge. Og dem kan jo alltid alle? P turen tilbake va det ingen prest, men en av passasjeran tok likevel ordet, og beordra alle til be sammen for en trygg reise. Det e hvertfall hyggelig at noen kommer og ber for at vi ska ha en trygg reise, nr man ska tilbringe flere timer inni en tidligere nevnt skranglekasse som suser av grde i 100 og rten km/t over veier full av hull, og klamre s til setet nr sjfren tar forbikjringer fr en sving eller en bakketopp, og du sitter med hjertet i halsen-derav nr-dden-opplevelsen p veien tilbake i dag tidlig. For den sjfren hadde det meget travelt, og krangla med Eddy om at garantert kunne kjrt bedre enn han, selv om vi hadde brukt atskillig lengre tid. Folk tar ville forbikjringer. trudde det va ille med de store bussan. hadde glemt korsn det va dra p langtur i tro-tro'er, som e gamle varebiler eller Toyota Hiace'er som e omgjort til busser. Ikke stopper man p rasteplassen med do heller, som de store, "fine" bussan gjr, man stopper bare nr noen m tisse, og da e det bare g ut i grfta gjre sitt, mann som kvinne. Det e ikke Yngvild skapt for dessverre, s det e bare holde s, og nekte s sjl nokka drikke, selv om DET resulterer i dundrende hodepine etter hvert. Men jammen gikk det fort. Sparer tid p reise med tro-tro, men risikrerer livet. Og fr ondt i rompa.Uansett, Abetifi e en liten by 3 tima nord for Accra, opp i fjellan. Her i hgget e fjell ikke snne gigantiske saker, men det va en bratt stigning i nydelig terreng, med irrgrnne frodige daler og staute fjellsider. Og der oppe va det litt friskere og kjligere, og om natta va det noks kaldt! Deilig, hadde det ikke vrt for at bare hadde vrt lur nok til ta med laken til dekke m med om natta, s vi mtte dele, d.v.s, den hardbarka finnmarkingen m ofre teppet for den pinglete, solhungrige afrikaneren ved hennes side. va nu til og med barsk nok til ta et bad p kvelden under pen himmel, med iskaldt vann. Vi lnte rommet til en eller anna sstra kjente, ho lagde fufu til oss, vi gikk tur og s kor ho jobba og kor ho bodde, og s klappa vi sammen i senga etter den strabasise turen nordover. Tidlig neste morra (i dag) mtte vi hive oss i en ny tro-tro for rekke tilbake til Tema til Eddy sitt fullpakkede program. Kl 07.00 satt vi i en tro-tro som skulle ta oss til Accra. Den gikk kl 08.20. grunnen til det va IKKE at det va s lite folk som skulle til Accra, men at det va hele 5 bila som skulle til samme sted som fylte opp folk samtidig. P mer organiserte tro-tro-stasjoner gjr dem det snn at en og en bil fylles opp av gangen. Men ikke her nei. Her prver 5-6 forskjellige menn kapre kunder til hver sin bil. Og det gjr dem p en meget aggressiv og for utenforstende LOCO mte, kaster s over dem, s si stapper billetten i hendene p dem, dytter dem inn i bilan, og etterp har en liten slosskamp med hverandre, fordi noen mener at den ene fyren stjal en passasjer som egentlig kunne ha kommet til en anna bil etc.. vi va heldig i dag og havna i den bilen som kom s av grde frst av dem 5. Men det va alts 1 og en halv time seinere. Stakkars den personen som kom frst til stasjonen i dag og satt s i en av dem tomme bilan. S ka forteller du dem du eventuelt reiser til nr dem spr nr du kommer? Som Bob Geldof sa: When you travel in Africa, the time you arrive is the time you will be there. S sant, s sant.

Tiden gr i Community 2, nr 1 Municipal day care centre.Har enda ikke ftt srlig grep om situasjonen. e fremdeles outsider'n, stakkars hvitingen som ikke m lfte en finger helst, som e p display hver gang det kommer noen innom skolen (, har dokker ftt en hvit lrer, nu lrer vel ongan engelsk!! med pflgende: Hi, how are you, my dear? Oh, wonderful. I love you, ok.) som m spise for s sjl, og som man m servere, hjelpe, fylle vann i glasset til og applaudere hver minste lille ting ho presterer. Likevel, har nu lurt m til f jobbe litt likevel. vasker klr med tiss i og koster gulvet, selv om den ene lreren i dag ropte: Noooo, obroni, sit down. Ill do it!! da tok i kosten. Men hrte ikke p ho.Selve lrer-delen av jobben sliter meget med. I det siste har den ene lreren som har ansvar for de minste ongan, dvs 2-3-4-ringa, hadd ferie, s det va egentlig ingen andre til holde p med dem den lille timen som e obligatorisk sitt ned og ha samlingsstund-timen. prvde og fikk dem med litt p litt synging og rim og regle-resitering. Men dem VA rundt 18 stk, og mange av dem e bare s vidt 2 r og kan ikke sitte lenge i ro. I tillegg e ongan veldig glad i krangle, om ALT, og dem skaper sm konflikter som for eksempel invadere stolen til naboen, selv om dem har en HEL stol sitte p aleina, og da blir det krig. Og her som dem e vant med bli sltt, ligger det ikke langt inne hos noen, verken jente eller gutt, baby eller ikke, lange ut med knyttneven. S det e stadig slag og klaps og pflgende grting og drama, og det e alltid flere snne konflikter som pgr samtidig mens du fortvila prver synge Mandag, tirsdag, klapp klapp klapp p engelsk og fange oppmerksomheta demmes.Den her uka dukka det opp en ny dame i barnehagen som sku jobbe. Flte m litt ovenp i noen sekunder, for kjente nu hvertfall alle ongan, visste kem som eide de forskjellige sekkan, og visste korsn sanga dem kan og ikke kan. Men ble rare hvitingen i hennes ya ogs dessverre. Og nu har dem tadd inn nye onga, s nu i dag va det 25 smtroll! Galskap. Fr plasserte dem dem 4 og 4 rundt sm bord, og s satt lreren en plass og gnlte ut sangan. Mange av ongan sitter maaaaange meter unna lreren og med ryggen til, korsn skal man f dem til flge med? har i alle fall introdusert konseptet med sette ongan i en ring snn at dem kan se p lreren hele tida. I dag va det totalt kaos. holdt m litt i bakgrunnen for se korsn den nye dama takla dem. Hpa kanskje at ho va litt mer pedagogisk. Ho bestemte s for synge en ny sang dem ikke kan. Ergo, frst m dem si i kor setning for setning noen ganga s teksten sitter. Det foregikk p flgende mte: en tredjedel av ongan e allerede i full fight med hverandre, et par stykker sitter og grter, resten prater og et par hrer p lreren. Ho sjl sitter glaner utover grsplassen, mens ho fravrende fikler med hret sitt, og gjentar den samme setningen sikkert 10000 ganger i lav monoton stemme, og INGEN repterer etter ho. Sklart. Ho hysjer ikke p noen, ho hever ikke stemmen snn at dem klarer konsentrere s litt, eller prver LATE som at ho e litt engasjert i ka ho gjr. gr hit og dit, lfter p onga som skriker, kjefter p onga som tuller (uten effekt, sklart for slr jo ikke), prver gjre som i Norge, gi ongan time-out, men som tidligere nevnt e det mer enn belnning enn en straff, og hele seansen e mer eller mindre kaotisk. Og lreren: they are so troublesome. They just talk. Jaja, det e jo LITT dokkers skyld da, dokker gjr jo ingenting for fange oppmerksomheten demmes, fr dokker tar fram stokken og truer. foreslo forsiktig at kanskje i morra kunne vi dele den gruppa opp i 2, og kunne ta med m halvparten til en anna del av skolen, og kanskje det ville gjre dem litt mer konsentrert? Eh, neida. Vi m finne ut korsn vi ska takle det. Men vi m be Jesus om hjelp. Jesus vil hjelpe oss. Uten Jesus kan vi ikke gjre nokka, va svaret ho ga m. Kanskje Jesus ga m den brilliante ideen om dele dem i 2 for f LITT mer ro, murra det inni hodet til Yngvild, men sa ingenting. Imrra skal introdusere den magiske ordposen, en magisk pose full av hemmelige ting. S ska dem se at det bare e fange oppmerksomheten demmes for en stakket stund, s gr det kanskje bedre. Men man vet aldri. Dem e beyond hyperaktiv.. J

Snart kommer mamma og pappa. Nrmere bestemt 22. oktober. Hurra. Det blir kjempekjempemorsomt og spennende vise dem my Ghana. Innen den tid har vi forhpentlig flytta til community 2, har et par alternativer der. Like i nrheten av jobben min, og rett borti gata bor mor.. Hurra.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits