Meet the Boamahs

Nu har vi besttt ildprven- introdusere Eddy til familien Boamah, spesielt patriarken selv, Mr. Boamah.

Men frst mtte vi jo komme oss til det forgjettede land, Kumasi. Og som vanlig endte vi opp med det eneste alternativet STC (state transport company) eller Stupid/slow Transport Company if you like. Men iflge Eddy e grunnen til at vi tar STC at det str for SAFE Transport Company. Dem som leste bloggen min i fjor kan forst koffor har bitre flelser for STC. Dem har omtrent monopol p de fleste gode busser som gr rundt omkring i landet, og kan derfor ta s til rette, og ALLTID vre forsinka. Ikke bare litt, men mye. I fjor va bussan mine fra Accra til Kumasi alltid 2 tima for sein, ELLER dem klappa sammen somewhere along the way, og dermed gjorde oss forsinka likevel, selv om bussen gikk i tide. Men better safe than sorry, s vi bestemte oss for STC. gikk for kjpe billetter p holdeplassen i Tema. Dem selger visstnok billettan inni nokka som heter Tema Community Cafe, som e et stort hus med flere kontorer og butikka inni. Og der et sted sku billettan selges. Men kunne ikke se et eneste billettutsalg. S dumme hviting mtte sprre s fram. Fyren inni butikken sporte sa at det va et hull i veggen rett utafor. Hmm, korsn klarte unng se det da, mon tro tenkte , og gikk ut. Men i den veggen e det mange hull. Hull som skal vre der, som e lagd for decorative purposes. Og inni et av hullan sku billettan selges. Du kan tro man fler s dum nr man str ved en vegg p et hus og prver finne ut hvilket hull billettan selges gjennom? Jaja, fant det nu til slutt. Og fikk billetta til den eneste bussen som gr fra Tema til Kumasi, med aircondition vel og merke. Dagen fr vi skulle dra snakka vi med en kompis av Eddy som kunne fortelle at STC fra Tema va en drlig ide. Dem kom alltid kjempemye for seint, og dem hadde aldri aircondition som billetten lova. hadde ikke akkurat vansker for se for m at det stemte, s s ganske svart p en rask avgang i det store og det hele. ba en liten bnn, og blei nesten redd mtte bynne tro da s en buss st p stasjonen da vi kom. Et mirakel? Nei, det va en buss til en anna plass. Men like etter kom bussen vrs, og den forlot Tema en halvtime etter skjema. MEN: ingen aircondition. Selv om har betalt ekstra for det. Ingen aircondition e egentlig ikke n problem, det e bare pne vinduan og s lenge bussen beveger s har du ingen problemer, blir bare litt bustat p hret kanskje. Men akkurat den her gangen hadde Eddy og ftt de to fremste setan ved dra, og vi trudde vi va heldig fordi vi hadde god plass til beinan og bra utsikt, men der finnes ingen vinduer som kan pnes. S vi svetta i vei til Kumasi. Selve turen tar kanskje 4 tima, det e inn og ut av de to storbyan som tar evigheter.

Anyway, vi kom nu endelig fram til min by, der Eddy ikke e kjent i det hele tatt. Det fltes ganske deilig, for en gangs skyld to be on top. Her starter hele den morsomme misforstelsen. Fr kom, ringte min bror i Kumasi for hre om det va akseptert at kom til Kumasi med Eddy og at tok han med heim til far og mor og introduserte han som den han e. Jo da, det va helt greit, men mtte finne han en plass overnatte i byen. Helt som forventa, tenkte . Sove hjemme i huset til mr. Boamah hadde aldri tenkt at han skulle, og det hadde han ekstremt lite lyst til ogs. S vi fant et rom til han i et gjestehus i byen, og s slepte han gjennom Kumasi?s travle, fullpakka, brennhete gater, gjennom marked og til den enorme tro-tro-stasjonen der man finner en tro-tro til mitt kjre hjem, Atimatim. Der mtte vi ikke en sjel, og glad va sikkert Eddy for det. Men mor Boamah dukka til slutt opp. Streng som ho ofte kan gi inntrykk av vre, ba ho pent om vre snill. Og ho va veldig st og snill og etter ha hilst p Eddy, eller Kofi som han blir kalt av alle nesten utenom m, sa ho p sin sjarmerende engelsk: I like it!

Deretter kom min lille bror som e blitt stor, Kofi, inn i livet hannes, og siden da va Kofi Takyi og Kofi Boamah inseparable, og skravla demmes gikk iett. Etter de to introduksjonan va vi safe lenge, ingen flere familiemedlemmer dukka opp. Enters Mr. Boamah. Vennligheten selv. Han va meget hyggelig og hilste pent, og sa at han snart sku komme og sitte ned med oss og prate. Etterp skulle han flge Eddy til stasjonen s han kunne dra tilbake til hotellet sitt. Eller det va det Ama hrte (Ama = Yngvild). Men s e ikke min twi altfor perfekt s hadde nok misforsttt. Halv 9 va far enda ikke kommet tilbake fra rommet sitt, og vi hadde venta, regnet styrta ned, Eddy e ikke kjent i Kumasi og sku vandre rundt i det travleste omrdet i byen i mrket ? s det va p tide dra. banker p min fars dr og sier: Kofi har lyst dra nu. Mr. Boamah: Dra? Kor?? Skal han ikke sove her? Ama: Her?!?!? Ehm. Nei?? Kwadwo (bror) sa matte finne et hotellrom til han. Mr. Boamah: E det Kwadwo eller som eier det her huset? Ama: Nei, trudde bare ikke at det va akseptert at han sku overnatte her. Hmmm? Trouble comes. Mr. Boamah styrter ut og forteller Eddy at han pent har pakke sakene sine imorra og komme rett tilbake hit, for han ska sove her!! Eddy blir bleik om nebbet og sir: Yes, sir. Hihihi. Syns egentlig det va ekstremt morsomt, for visste kor angst han hadde for overnatte I den beryktede mr. Boamahs house (berykta takket vre min store kjeft), og nu mtte han pent si ja. Duste-bror. Eddy gikk s selvsagt halvveis vill i mrket og ringte og sa at han va lost og ga m litt angst men 5 minutt seinere va han i drosje p vei til hotellet. S alt gikk bra. Dagen derp dro med m lillebror, og surra rundt i byen med Kofi og Kofi, spiste lunsj med storebror, og deretter introduserte (iflge han) Eddy til hele Kumasi Central Market. S dro vi heim, og der viste det s at bestemor va. Den her bestemora har vrt hos dattera i USA i 3 r og ante ikke at ho va tilbake. Men der satt ho gitt. S der fikk Eddy enda et familiemedlem hilse p. And it doesnt end there. Plutselig dukka min kjre sster, Mary, opp, som e flytta ut og gr og bor p sykepleierskole. Alt ho hadde si til Eddy va: so, are you my sisters friend, or pal, or boyfriend, or husband? Rett p sak med andre ord. Etter det dukka min tvillingsster, Amaa opp, og regna styrtA ned og alle mtte overnatte, s det va ingen andre rom putte m i enn i samme rom som Eddy!!! Crazy.

Halve Atimatim har nu fdd med s at Ama har tadd med s kjresten heim. Barbereren som leier lokale i huset til mr. Boamah sa: ama, you are very bad. You took your husband to mr. Boamahs palace.

Lrdag regna det mer, fikk holde en baby, Eddy inns at familien faktisk va familien min fordi sendte lillebroren til gjre rend for m, og vaske ting for m. Og iiiik, plutselig kommer mr. Boamah, sir KOM til Eddy og dem forsvinner inn p rommet. Its time for the man to man talk. Yngvild e p utsida og prver lytte gjennom vinduet ka dem snakker om. Dem va der inne leeeeeenge. Plutselig blir ogs kalt inn. Far forteller m at dem har diskutert at length. Ka vi ska gjre med framtida, skole, jobb, at hvis tar Eddy til Norge and bullies him, ska mr. Boamah sjl betale billetten hannes tilbake til Ghana, Eddy m ikke bry s hvis blir sur nr han sender peng hjem til familien sin fra Norge, og han m ikke finne en svart kjreste nr han kommer til Norge. Han sa sikkert myyye mer, men det fortalte dem ikke m. Eddy e heldigvis fra den rette stammen, eller tribe, s han e akseptert. Nytt for m e at mr. Boamah e litt av en stamme-rasist. Ghana har mange folkestammer, og far liker ikke folk fra andre stammer, dem fr ikke ongan hannes gifte s med. Men heldigvis, barna stammer fra far i Eddy sin far sin stamme, og det e samme stammen som mr. Boamah kommer fra, faktisk e hjembyan demmes et par mil fra hverandre. S nu har mr. Boamah approved, og iflge han e det bare opp til mor og far Knudsen Sudenius sette the final stamp?uhm. Trur kanskje ikke pappa sleper Eddy med p rommet for en alvorsprat med det frste akkurat, men det e fritt frem. Eddy takla det pent, han hadde vel forventa det, mens stakkars Yngvild fikk oppleve et kulturkrsj. Mr. Boamah konkluderte med si: This is your home now, and now you are my son. Hihi. Det e komplisert ha en ghanesisk familie, men jammen e det ganske koselig til tider ogs!

S va det tid for reise igjen, med vrt favorittbusselskap. Siden vi hadde ganske mye flaks p vei oppover, va vi kanskje litt for positiv. Uheldigvis gr det bare en buss fra Kumasi til Tema ogs, og det e selvsagt den bussen som kom fra Tema p morran som gr tilbake p ettermiddagen. S hvis den e sein fra Tema kan man jo tenke s ka som skjer. 13.30 sku den g. S der satt vi, og ingen buss dukka opp. Da bussen skulle ha gtt, ropte dem over hyttaleran at dem beklagde at bussen va sein, og at den ville komme very soon. Men ingen info om koffor den e sein og kor sein den kommer til bli. Klokka 14. ropte dem over hyttaleran at Accra-bussen som sku g klokka 14 va forsinka og dem va very sorry og den kommer very soon. Ingen info der heller. Da gikk det opp for oss at dem ikke engang vet kor bussen E hen, og kor sein den ska bli, fordi dem roper opp forsinkelsen frst nr avgangstidspunktet e passert og ingen buss e i sikte. Etter det hrte man ingenting mer, ingen info og ingen beklagelser. 15.30 (!!) kommer Accra-bussen, og Tema-passasjeran ender opp med bli slengt p den i stedet. En ting e at bussan ALLTID e for sein, greit nok, det e bare snn STC e, og dem e arrogant nok til ikke bry s s mye om det fordi folk ikke har s mange andre valg. Eller, dem har mange andre valg, men dem e ikke fullt s trafikksikker som STC-bussan, eller behagelig. Man kan pakke s inn i en Toyota Hiace med 16-20 andre personer og kjre til Kumasi, men som sagt?det e ikke s behagelig. Men det verste e at dem ikke beklager nt, at dem ikke gir info, at dem ikke gir tilbake penger nr dem gir folk mindre enn det dem betaler for, som for eksempel nr man betaler for Luxury-rute, som e luxury fordi dem har aircon, og bussen ikke har aircon, korsn kan dem rettferdiggjre at dem tar peng for en vare dem ikke leverer?

Folk klager altfor lite her, men s e det ogs snn at dem som har makt, har s mye makt, at folk virkelig ikke ser poenget med klage. Dem har ingen pvirkningskraft. STC e et statlig selskap, og den vanlige mann i gata betyr ingenting for staten. + at ghanesera syns ikke alltid at 2 tima forsinkelse e det verste som kan skje. Det e jo egentlig ikke det for oss heller, bare at nr det skjer hver eneste gang du prver reise med det selskapet, da blir det irriterende.

Dermed gidder ikke folk bry s. Nu for tida driver dem kutter vanntilfrsel til husan her minst en gang i uka, en hel dag gjerne. spr: koffor gjr dem det? Ingen har n svar. For ingen gidder engang finne det ut. For selv om dem fr vite grunnen til at vannet kuttes, s vet dem at det e ikke dem som bestemmer. S da lar dem bare vre.

5 kommentarer

guro

03.09.2007 kl.13:08

litt forskjellig mte me svigerfamilien enn hadd m si. der ble joe plassert allein p et rom om natta, han ble sendt for vr me m nr dusja om kvelden til med (flying snakes and stuff you know...) and that's it liksom. itjn alvorssamtala eller nkka, skuffende...;)

vero

04.09.2007 kl.18:13

m bare flir. hrregud :) litt av et opplegg. dm e da grei kumasi-gjengen! bortsett fra mr. grumphy da.

kom te tnk p nr mor & far boamah sku ta oss me ut spis etter kirka den dagen i kumasi. vart vl itj helt den spiseplassen vi tnkt ni, hoho ;) da va sjokkert!!

cec

04.09.2007 kl.23:54

S hrlig at familyen din i Ghana har tatt Eddy inn i sitt hjem ;P mtte flire litt nr leste d, d e liksom s heeelt annerledes enn fra ka vi e vant til ;)

Hadde vrt utrolig kult kommet beskt d der nede ;) Har du no ide om kor lenge du ska vre der?? ;) M planlegge litt hvis kan komme :D

Senjapia

05.09.2007 kl.12:46

Heia Yngvild.

Jeg er s imponert over hvor godt du klarer tilpasse seg den afrikanske kulturen. Selv om det for en nordboer alltid vil vre ting irritere seg over.

Jeg ville aldri klart det.

Her i nord er hsten kommet for fullt. Siste dagen i august hadde vi faktisk frste frostnatt her oppe med -2 grader.Brrr!

nsker deg lykke til videre.

Your number one fan

05.09.2007 kl.20:09

"ama, you are very bad" :D
hihih og veldig, veldig modig!!!
bye s i stvet!(/hybelkaninan! ..uuh.. stvsuge her snart?)

Skriv en ny kommentar

hits