The school prayer

Har gtt igjennom dagbkene mine fra Ghana, for n'te gang, det e like utrolig lese dem hver gang. Det skjedde s mye der nede, gjor s mye rart, men nr leser merker at det meste som skjedde fltes som dagligliv for m. Og korsn sku da visst at takket vre de 10 mnedan i Ghana p en mte har lagt grunnlaget for alt har gjort siden da? Afrikastudier, Tanzania, Eddy, Ghana i fjor, Ghana i r.. (10. juli stikker igjen - den her gangen p lykke og fromme only....). Hadde det ikke vrt for AFS som sendte m som en av to norske til Ghana den hsten, hadde sikkert aldri begynt p Afrikastudier i Trondheim, hadde sikkert aldri blitt venn med alle de fantastiske folkan traff der, hadde aldri mtt Eddy, hadde aldri bodd sammen med Andrea p Moholt i fjor vr, hadde aldri vrt i Ghana med Guro og Vero - og ftt betalt for det, og hadde nok ikke jobba som Swahili tosprklig assistent i Maurtua barnehage - som tror liker sinnsykt godt. Og hadde reist til Ghana uansett, men IKKE havna hos familien Boamah - som til tross for alle rare kulturkollisjoner, ga m en ekstra familie og en kjempegod erfaring - trur mange av tingan nevnte overfor kanskje ikke hadde vrt del av livet mitt nu likevel.

Konklusjon:
Im a lucky bastard!

I fare for bli for sentimental (too late), fant endelig i dagboka mi en gjengivelse av skolebnnen vi mtte resitere hver morra i kor med 900 andre studenta p Kumasi Secondary Technical School (KSTS). Here it goes...

Father allmighty, we thank thee for our lives.
Thou art our protector and counsellor.
Send your light, strength and truth.
To guide us to work with our heads, hands and hearts in KSTS.
Fill us with fear and wisdom.
To do all things without complaining and disputing.
But to trust and obey at all times.
To become blameless and faultless children of yours.
Who have recaptured our values.
In the midst of a crooked and perverse generation.
Among we shine as lights in the world.
Through Jesus Christ, our Lord.
Amen.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits