Bloggens framtid
Hjelp. Æ e smelt på tjukka. Betyr det at æ nu blir en mammablogger? Æ har jo aldri hatt nå tema for min blogg, og den oppdateres jo svært sjelden, dersom æ ikke e på en lengre utenlandsopphold, helst i Afrika. Blogging fra Afrika e veldig enkelt. Det e så mye å skrive om, og selv den minste ting kan være en artig sak for norske lesere. Men nu bor æ jo ganske fast i Levanger. Mye kunne nok vært sagt om nord-trøndera, men det e for mange av dem som vet om bloggen, og som æ omgås på daglig basis, så æ tør jo ikke være så "outspoken" om dem her. Og selv om dem har sine særegenheter, e det ikke så annerledes fra mæ.
Nu skulle man tro at siden æ bor med en afrikaner, kunne han vært et artig tema. Alt det rare han foretar sæ i hverdagen for eksempel. En studie i ghanesisk kultur møter norsk, liksom. Men neida. Forrige søndag ville han jo på skitur. Hans ide om kveldskos e vafler. Han har gjort sæ til ekspert på piggdekk. Han jobber på et sted der dem lærer utlendinger norsk. Ka skjedde med utlendingen min??
(Selvsagt e det mange ting med han man kunne skrevet om, men han e jo også ganske avansert på data og sånt, så han kan vel oppdage skriverier om han på bloggen min også.. Ikke bra for samlivet det.).
Tilbake til mammablogging. Uten å vite korsn det e å ha et barn. lar æ mæ oppgi (??) over det sukkersøte livet som skrives om på nettet. Og Facebook-oppdateringer om alt det fantastiske avkommet kan. Og kor fullkommen tilværelsen e. Osv. Det fins heldigvis mange kule, realistiske mammablogger, så æ skjærer slett ikke dokker alle over en kam! Men tenk, tenk hvis æ også blir sånn? Skriver ting på bloggen som æ nu ville gremmes over?
Det e jo sukkersøtt, å kjenne masse rare ting nedi magen, som om noen driver å dytter hele dagen lang. helst om kvelden da, og helst før klokka 10, sir jordmora, sånn at æ ikke ska få panikk liksom ("hvis du ikke har kjent liv før kl. 10, må du drikke saft, og hvis du da ikke kjenner nåt, ring Føden). Øh. Hjelp. Babyen min liker ikke saft trur æ. Men den liker is. E det meninga at æ nu skal sitte å fundere på korsn babyen ser ut, og ka den kommer til å bli etterhvert...og alt æ ska gjøre med den? Eller e det normalt å tenke: Kor sykt at det e en slags alien i magen min...? Selv om æ har ultralydbilde, ser æ fortsatt for mæ "reka", istedet for et menneske inni der. (Reka e kallenavnet den har hatt siden den ble oppdaga, og siden den nekter å vise kjønn, får den godta at den blir hetende det til den kommer ut). Æ har en skuffe i kommoden, med det æ har klart å skrape sammen av babystæsj. Foreløpig har æ KJØPT to laken, tisselaken, et sengesett, sprinkelbeskytter og en badebalje.. E det på tide å bli stressa, eller har æ god tid? Prøvde mæ jo på IKEA, skulle ha seng, madrass, dyne osv. Men siden æ e omgitt av snille mennesker, skal æ jo bare få alt gratis... Og dermed ble det kun laken. Og en kommode.
Det e vel enda lenge til mai.
Selv om æ frykter at æ skal blogge mæ inn i en bås, må æ jo innrømme at en såpass stor forandring i ens liv, som en baby bare må være, gir det jo uante nye bloggmuligheter. Nokka nytt skjer, og som æ sannsynligvis sjøl kommer til å bli veldig oppslukt av. Og blogger man om det, har man jo muligheter til å få det ut der sånn at de få barnløse bekjente æ har igjen, ikke trenger å måtte høre om bæsjfarge og sovemønster? Det e lov å håpe!
Mannen e megaskeptisk til å blogge om ungen din, legge ut bilder av den på nett osv. Æ lurer på om det om ti år, heller e flaut hvis man IKKE fins på nå gammel mammablogg, eller at det ikke ligger ute et eneste babybilde av dæ på Facebook?
Det her innlegget ser ut til å ingen ende ha, så æ ender det her for sikkerhets skyld. Følg med på fortsettelsen, ka enn det blir.
ny kjærlighet.
